Fra plante til plagg

Et prosjekt om å lage tekstil av brennesle

BRENNESLE = EN TRYLLESTAV PÅ ROT

Siden tidenes morgen har mennesket brukt brennesle til mat, fôr, fangstredskap, kurver, seil, tau, papir, såpe, lut, gjødsel, farging, medisiner og mye, mye mer. Planten er naturens tryllestav på rot, breddfull av brukspotensial og næringsrike superkrefter.

Men brenneslen ble også brukt til å lage tekstiler! Det utrolige er at fiber fra samme plante både kunne bli til slitesterke, solide materialer eller den blankeste musselin, like hvit som himmelens skyer. Så vakkert var tekstilet, at kong Frederik l i 1720 lagde en lov som forbød «tjenestefolk samt annat gement och löst folk i både städer och landsbyggden» å bruke det.

Tekstilbransjen er i dag klimakrisens store skurk, og verden roper på bærekraft og hytter never mot utslipp. Men tenk om tekstiler av brennesle kan være et bidrag til å nå bærekraftmålene? Absolutt ALT på planten kan benyttes fra tidlig vår til sen høst. Brenneslen dekker en rekke formål før den blir til tråd og ingen ting går til spille. I tillegg gjødsler den sin egen jord, motvirker erosjon og kan sås i områder uegnet annet landbruk.

Våre tidligste aner gned brenneslen mellom hendene og knøt fiskegarn. Dette kan ha vært første steg mot tekstilet. De hule fibrene isolerer og er egnet for slitesterke tekstiler som arbeidstøy, sekker og møbeltrekk, men også for ulike kles- og dekortekstiler. Men til tross for at den opprinnelige nettelduken i tillegg til slitetsyrke kunne ha en eksklusiv og glansfull kvalitet, måtte brenneslen vike plassen for mer fiberøkonomiske planter som hamp og lin. Med import av andre spinnefiber fra den store verden, var Spinning Jennys reise mot klimaundergangen et faktum. Nettelduken beholdt navnet, men gradvis ble brenneslen erstattet med bomull, og et gammelt håndverk glemtes… NESTEN!

Utsnitt_ DNT-28716 _Forto_Roberto Fortun

Utsnitt av foto. Brudekjole 1797, Nationalmuseet i København. Fotografer: Roberto Fortuna og Peter Danstrøm

Norsk Håndverksinstitutt på Maihaugen dokumenterer, bevarer og fremmer tradisjonelle håndverkstradisjoner som er i ferd med å forsvinne. I et 3-årig prosjektet skal jeg lære å lage tekstil av Stornesle ved å følge prosessen fra plante til plagg, eller fra nesle til nettelduk.

Dette lærer jeg av tradisjonsbærer Kristine Bjoner fra Steinkjer. I prosjektet skal jeg dokumentere håndverket og dets kulturelle kontekst. I tillegg skal jeg grave i gamle kilder å intervjue (fag-)folk med ulik vinkling til brennesle tekstil. Fremgangsmåte for å lage tekstiler av brennesle vil - som med all immateriell kulturarv - være avhengig av lokalt klima, biologisk mangfold, lokale tradisjoner og tilgang på materialer og ressurser.

Å skaffe tekstilfiber var i gamle dager et stort arbeid som krevde ressurser under høsting, våronn, røting, beredning, spinning, veving mm. Dette ga arbeid til mange fra gårder og husmannsplasser, ikke minst kvinner. I prosjektet vårt er vi så heldige at vi får hjelp fra Drammen og Opland Husflidsforening til ulike oppgaver!

Prosjektet startet i januar 2021 og skal være ferdig oktober 2023. Vi følger prosessen fra jordtyper og neslesorter, gjennom dyrkning, høsting, tørking, røting og bearbeiding til spinning og veving. Dette skjer parallelt i Steinkjer og i Lier der det endelige resultatet avhenger av Kristines fininnstilt detaljkunnskap. Vi skal gjennom kulturell kontekst som overtro, tradisjoner, arbeidsprosesser relatert livet på gården, kjønnsroller, redskapets utforming og tekstilets rolle i samfunnet. Jeg skal også prøve å forstå forskjellen på de ulike brennesletekstilene. Praktisk arbeid vil henge sammen med årstid og sesong. Fremdriftsplan (som kan bli endret underveis) finner du her.

Hvem vet hva vi finner i prosjektet der absolutt alt kan brukes og ingen ting går til spille? Eller enda bedre: Hvem vet hva funnene kan føre til? En ny nisje eller modell for skog- og landbruk? Eller en tekstilindustri som produserer flere typer produkter som for eksempel tekstil, øl og gjødsel? Ikke vet jeg, men det jeg kan garantere er en boost til de som er glade i brennesle, håndverkstradisjoner og historie eller rett og slett ønsker å lage gratis garn og tekstil fra naturen. Sånne villbønder, som meg!

Jeg heter Fride Kramer Riseng. Denne bloggen blir min skisseblokk underveis i prosjektet. Her kommer jeg til å skrive korte oppdateringer, funfacts og historiske glimt relatert brennesletekstil og merbruk av brennesle. Det betyr at blogginnleggende kan bli hoppende ettersom jeg ikke vet hva jeg kommer til å finne.

Slår du følge? Meld deg på, vi rir videre ved soloppgang!