BRENNESLE = EN TRYLLESTAV PÅ ROT

Siden tidenes morgen har mennesket brukt brennesle til mat, fôr, fangstredskap, kurver, seil, tau, papir, såpe, lut, gjødsel, farging, medisiner og mye, mye mer. Planten er naturens tryllestav på rot, breddfull av brukspotensial og næringsrike superkrefter.
Men brenneslen ble også brukt til å lage tekstiler! Det utrolige er at fiber fra samme plante både kunne bli til slitesterke, solide materialer eller den blankeste musselin, like hvit som himmelens skyer. Så vakkert var tekstilet, at kong Frederik l i 1720 lagde en lov som forbød «tjenestefolk samt annat gement och löst folk i både städer och landsbyggden» å bruke det.
Tekstilbransjen er i dag klimakrisens store skurk, og verden roper på bærekraft og hytter never mot utslipp. Men tenk om tekstiler av brennesle kan være et bidrag til å nå bærekraftmålene? Absolutt ALT på planten kan benyttes fra tidlig vår til sen høst. Brenneslen dekker en rekke formål før den blir til tråd og ingen ting går til spille. I tillegg gjødsler den sin egen jord, motvirker erosjon og kan sås i områder uegnet annet landbruk.
Våre tidligste aner gned brenneslen mellom hendene og knøt fiskegarn. Dette kan ha vært første steg mot tekstilet. De hule fibrene isolerer og er egnet for slitesterke tekstiler som arbeidstøy, sekker og møbeltrekk, men også for ulike kles- og dekortekstiler. Men til tross for at den opprinnelige nettelduken i tillegg til slitetsyrke kunne ha en eksklusiv og glansfull kvalitet, måtte brenneslen vike plassen for mer fiberøkonomiske planter som hamp og lin. Med import av andre spinnefiber fra den store verden, var Spinning Jennys reise mot klimaundergangen et faktum. Nettelduken beholdt navnet, men gradvis ble brenneslen erstattet med bomull, og et gammelt håndverk glemtes… NESTEN!

Utsnitt av foto. Brudekjole 1797, Nationalmuseet i København. Fotografer: Roberto Fortuna og Peter Danstrøm