Et prosjekt om å lage tekstil av brennesle

Fra plante til plagg

VI I PROSJEKTET

Fride Kramer Riseng

Jeg er initiativtager, pisk og potet i prosjektet og fører pennen i denne bloggen. I 2018 begynte jeg å lage brenneslegarn. I takt med at kjærligheten til håndverket vokste, ble jeg kjent med plantens egenskaper og utallige bruksområder.

I tre år skal jeg dokumentere prosessen fra plante til plagg. Jeg skal også finne andre metoder, merbruk og kulturell kontekst i gamle og nye kilder.

Bak meg har jeg har jeg rundt 25 - 30 år med kulturfaglig arbeid innen teater, film og TV. I senere år har jeg vært ansatt som prosjektleder / produsent innen ulike kulturnæringer, men er nå 100% brennesledrage! Utdannelsen har jeg fra Klær & kostymer på Kunst- og Håndverkskolen (nå KHIO) og kulturledelse fra OsloMet.

Norsk Håndverksinstitutt,

Kjeti Storeheier Norheim

I tråd med UNESCO's konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven ivaretar Norsk håndverksinstitutt verdifulle håndverkstradisjoner som er i ferd med å forsvinne. Dette gjøres gjennom dokumentasjon og bevaring av håndverket som kunnskap, kultur og yrke. I tillegg fremmer de samfunnets kjennskap til kulturarv og håndverkstradisjoner. Under instituttet ligger en håndverksstipendiatordning med seks løpende 3-årige stipend, en prosjektportefølje på 30-40 løpende dokumentasjons- og opplæringsprosjekter, sekretariatet for små og verneverdige fag, samt håndverks registreret og bransjenettverket Løfte håndverket. Norsk Håndverksinstitutt er også akkreditert NGO (ikke-statlig organisasjon) for UNESCO, og samarbeider med Kulturrådet om oppfølging av konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven. Instituttet er finansiert av oppdragsgiverne Kulturdepartementet og Utdanningsdirektoratet.

Kjetil Storeheier Norheim er rådgiver og prosjektleder i prosjektet.

Kristine Bjoner

Kristine er gårdbruker og tradisjonsbærer, en som har lært sitt håndverk gjennom direkte kunnskaps overføring fra hånd til hånd bakover i tid. Opplæring fikk hun har Kristine fra Eli Reistad (1944 - 2004) fra Steinkjer, Margaretha Nilsson (1904 – 2001) fra Brunflo i Sverige og Per Ward (1925 – 2005) fra Strådalen.

Eli Reistad lærte netteldukfaget fra datidens tradisjonsbærere under sin hoved-oppgave på 1970 tallet. Kunnskapen førtes videre til Kristine tidlig på 1990 tallet. Fra Margaretha Nilsson lærte Kristine å utvinne fiber av lin, nesle, lindebast og industriell hamp. Per Ward lærte Kristine å spinne neslefiber til fiskesnøre.

Drammen og Opland Husflidsforening,

Aud Harstad Bakken

Drammen og Opland Husflidsforening ble stiftet i 1902 under formålet:

«.. at fremme distriktets husflid, virke til dens Forædling og vække interesse for dens Frembringelse.» Fortsatt fremmer foreningens medlemmer innsikt og læring av husflidstradisjoner kombinert med nye teknikker og trender. De arbeider for kvalitet, nøyaktighet og verdien som ligger i å lage noe selv.

Prosjektarbeidet vi foregå på Ryghsetra ved Hagatjern. Området, som har status som kulturlandskap av nasjonal verdi, er trolig en av de største intakte slåttenger som er kjent i Norge og er i tillegg vurdert til å ha høy kulturhistorisk og botanisk verdi. Hver første helg i juli arrangerer Aud slåttekurs. Hun er vår «slåttekar» som sendt fra himmelen.