• Fride Kramer Riseng

HØSTING AV BRENNESLE – KRISTINE DELER TRADISJON FRA STEINKJER

Oppdatert: 17. apr.

En evighet har gått siden våren sto på tærne og Kristine og jeg plantet stiklinger i Steinkjer og Lier. Resultatet av våre plantefelt er – mildt sagt – temmelig begredelig begge steder. Ifølge Kristine er ikke dette uventet. Tvert imot regner hun med at det vil ta et år eller to før de dyrkede brenneslene viser muskler og gir flotte fiber. Selv har jeg blitt en kløpper til å finne åkrer med ville brennesler rundt omkring. Og nå er det endelig tid for å HØSTING. Jeg har vært i Steinkjer og møtt Hulder-Kristine for nytt tradisjonspåfyll:


Innhøstingen skjer i slutten av august og tidlig september. Ifølge årshjulet på gården er dette når andre jordbruksvekster er høstet inn. «På denne gården ville det i gamle dager vært 10 – 15 mennesker som høstet fiber», sier Kristine og ser rundt seg, «Det var en sammenheng mellom ressurser og materiale».


Været

Det er viktig, ja, helt vesentlig, at det er tørt og fint vær når du høster. Om våte stilker settes sammen til kjerver, kan du få mugg og råte innenfra som ødelegger fiberen. Men om det til gjengjeld kommer noe regn på kjervene som henger til tørk, vil vannet renne ned og spre noe av jordbakteriene utover hele plantene. Dette er bra, spesielt om du røter i badekar. Da trenger du kanskje ikke å tilføre myrjord i badekaret.


Planten



Tiden er inne for høsting når det er 2-3 blader som begynner å bøye seg eller blir gule.


Selv om plantene står på samme vokseplass kan det være stor forskjell mht lengde, form på stengelen og farge. Det er om å gjøre å få så lange stilker som mulig (120 - 150 cm), men ikke for tjukke. Mellom 5-8 mm bredde er fint. Fiberantallet forblir nemlig det samme, så med tjukke stilker får du mer ved og mye mer arbeid under beredningen.(Stilkene i Steinkjer er tynnere enn de jeg høster på Østlandet. Dette kan ha med mengde nitrogen i jorda og type jord. Lier er sandjord, mens det i Trøndelag er mer leirjord. Plantene i Trøndelag strekker seg fordi det er lyst døgnet rundt om sommeren med stabil fuktighet.)


NB! Brennesler som forgrener seg, er verdiløse fordi fiberen deler seg og blir til stry.


Det gjør ingen ting om det er meldugg på enkelte planter, men er det hele felt kan de ikke brukes.



Høsting

Planten skal høstes ved at du tar tak nederst ved rota og drar opp slik at det følger med en rotbit og litt jord. Du får aldri med så mye at du skader bestanden. Rota tenker at «nå må jeg komme sterkere igjen til neste år så jeg ikke blir utryddet!» Jordbakteriene som følger med er bra for røtingen, for da får du med flere nedbrytere.


En generell regel med planter er at du aldri skal høste alt sammen, men la ca halvparten stå igjen til neste år. Men brenneslen er ekstremt livskraftig. Både frø og rotbiter gjør at de kommer tilbake.


Hvis du skjærer over stengelen i stedet for å dra opp med rot, får den et tverrsnitt der bakterier og sopp kan gå inn under røytingen å skade fiberen. I tillegg mister du fort en 10 – 15 cm helt gratis fiber.


Kjerver = nek

Plantene samles i kjerver («nek») med ca 40 stilker der roten vender opp. Behold blader, røtter og jord. Det vil ikke påvirke næringen i gjødselvannet om bladene er tørre eller ferske, men blader fra tidlig på sommeren har mer næring enn blader på høsten.


Hvert kjerv knytes sammen med en bennild, et slags «tau» du lager ved å tvinne 5 - 6 brennesler som bindes stramt rundt kjerven. Når endene møtes, tvinnes også de til en stram hale som dyttes inn i midten av kjerven som om du satte deg på en skiheis. (Se for deg en Y som henger opp ned.)


Det er for sent å høste når alle bladene faller av og fiberen slipper stilken ved rota. Naturen er lunefull, - slike endringer kan skje veldig raskt!


Tørking

Det er masse fuktighet i bladverk og stilk, så nå tørkes kjervene på en hesjetråd, over et gjerde eller lekt med roten vendende opp. Om det regner på de ferdige kjervene vaskes stenglene slik at bakteriene spres over hele planten og ikke bare i rota.


Man kan også tørke kjervene liggende utendørs under tak, men da må de ha god lufting mellom lagene.


Når bladene blir tørre og kan knuses i hånden, tas kjervene inn og tørkes tørt og luftig inni en låve eller et uthus med god gjennomtrekk.


Teoretisk sett kan kjervene bearbeides samme år etter røting. Men som del av gårdslivets årshjul var tradisjonen å la kjervene ligge til juli neste år, avhengig av værforhold.

Selv har jeg hatt noen fine høstedager. Jeg har små presenninger (ca 2 x 3m). Her legger jeg kjervene i hauger som pølse i lompe. Enkelt å ha med og mindre gris i bilen. Med en 7 - 8 stk kjerver pr presenning er de (for meg) overkommelig å håndtere.


Jeg går med vanlig bukse, langermet trøye, gummistøvler og hansker. Men mest av alt priser jeg forkleet som tar av for brenningen på lårene fra kranglevorne planter som henger på hofta mens jeg høster.


Kjervene tørkes på ca 2 m lekter jeg henger med tau på veggen utendørs. Da er det bare å bære hele lekten når den skal fraktes inn til låvetørk.




Dette er ren lykke!













411 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle