HEKLE MYK BRENNESLEFIBER PÅ KARDE

JANUAR – FEBRUAR 2024

Langfiber av brennesle heklet på karde. Foto Fride Kramer Riseng

Herre gud, så mye arbeid for noen meter tråd, og så mye som jeg har lært på denne tidsreisen! Mest av alt har jeg lært å skynde meg LANGSOMT. Det har vært en dannelsesreise i venting og alt som heter årshjul er for lengst veltet overende. Enten har jeg ventet på at planter skal vokse og utvikles, - eller jeg har ventet på riktig temperatur, vann, tørke og vind. Så har jeg ventet arbeidslokaler, redskap og sist, men absolutt ikke minst; på riktig kompetanse. For selv om "Fra plante til plagg" startet som et helnorsk prosjekt i Trøndelag, måtte jeg altså utenlands for å fullføre med god kvalitet. Jeg har vært i Danmark, Sverige, England og Tsjekkia.

Da jeg i august 2023 kom til Museet Centrum Tradičních Technologií Příbor (CETRAT) i Tsjekkia, kom jeg til brenneslens Nirvana. Der traff jeg PHD Vaclav Michalicka og Petra Vidomusova, og med ett ble alt som het brennesle løftet til helt nye dimensjoner, - til luftige, hvite stry-skyer og myk langfiber. Mer om dette kommer under prosjektet Historisk bruk av brennesle. Jeg lover inspirasjon - på steroider! Lenger ned viser jeg Vaclavs metode for å hekle på karde.

Brennesle fiber laget av Vaclav Michaelicka, CETRAT Pribor, Tsjekkia. Foto Fride Kramer Riseng

HEKLE FIBER PÅ LINHEKLER (OKTOBER – NOVEMBER 2023)

Oktober 2023 ble jeg ferdig med å bråke brenneslene. Etter det ventet jeg lenge på å finne en som virkelig kunne hekle plantefiber på linhekler, før jeg avsluttet heklingen med metoden jeg lærte på CETRAT museet. Og plantefiberens gode fe heter Hanne Gjendem. Hun er spesialist i å dyrke, berede, spinne og veve lin og har vunnet priser for arbeidet sitt. Hanne ga meg også opplæring i linets kulturelle kontekst, beredning av plantefiber og en mengde andre råd. For selv om hennes kunnskap gjaldt lin, har de ulike fiberplantene masse til felles.

Å hekle fiberen betyr å gre fiberen på store "spikerbørster" i forskjellige størrelser der tykkelse og avstand mellom tindene («spikerne»). Du starter grovt og stort, og jobber deg gjennom finere og finere hekler.

HEKLE PÅ KARDER

Så tippet året til januar 2024 med frostdekte vinduer og gradestokk under 20 minus. Med flere lag ulltøy heklet jeg på hjemmelagde hekler, hundekammer, og til sist heklet jeg på karde som Vaclav Michalicka hadde lært meg. Med munnbind, radioteater og to newfoundlandere rundt føttene, snødde det både inne og ute. Faktisk ble fiberen så hardtrampet der jeg sto at den ble til filt. Forståelig at hekling i gamle dager var arbeid som ble gjort ute i varme solveggen med litt vind!

LANGFIBER OG STRY

Vår nordiske brennesle har mellom 3,5 – 5 % fiber, mens nesler som dyrkes industrielt i Europa har rundt 20 % med mål å komme opp i 28 % fiber. Det er altså ikke rare greiene en sitter igjen med etter heklingen om en bare skal ta vare på langfiber og det aller lengste stryet.

Dessuten kan man ikke sammenligne neslefiberen med lin og hamp. Iflg Vaclav Michalicka, er fiberen på de ulike plantene bygd opp helt forskjellig; Mens de andre fiberplantene har lange, sammenhengende fiber, består neslefiberen av overlappende grupper oppover stengelen. I motsetning til linet, har neslen i tillegg ledd som på bambusen der fiberen rykes lett.

Uansett får man lange nok fiber til at tråden blir glatt, lang og sterk. Selv om neslefiberen ved første øyekast ser lang ut (80 – 100 cm), er det begrenset hvor lang hver «gruppe» kan bli, ettersom den vil ryke, eller dele seg opp.

Så når fiberen ryker i hekla, betyr ikke det at det er den dårlige biten som faller av, den er simpelthen «designet» for å splittes i deler.

Også stryet ga nydelig og sterk tråd. I Tsjekkia har man for eksempel tradisjon med å bruke finstryet til kniplinger. De har egne kniplingmønster laget for brennesletråd.

Gamle knipling mønstre for brennesle tråd i Tsjekkia. Fra CETRAT museet i Pribor. Foto Fride Kramer Riseng

GRUPPER MED CELLULOSE, LIGNING, PEKTIN OG GUMMI MED MER…

Plantemasse rundt hver fiber. Foto Fride Kramer Riseng

Det er ikke bare vedbitene som sitter festet til fiberen, men også ligninet, plantemassen, som hver fibertråd er «bakt inn i». Om du gnir en tørket fiber mellom fingrene, vil denne plantemassen drysse av, og du sitter igjen med ren fiber. Ligninet vil falle av over tid, men det igjen vil gjøre at tråden blir mye løsere i tvinnen og endre tråd og vev totalt. I ettertid har jeg lært at dette ligninet er så å si umulig å bli kvitt annet enn mekanisk (som heklet med karde), eller kjemisk.

HEKLE PÅ KARDE MED VACLAV MICHELICKA’S SUPERFINE HEKLEMETODE

Nå som fiberen var ferdig heklet på linhekler, kom det morsomme; Å hekle på karde, slik Vaclav fra lærte meg. Han viste meg hvordan du bruker karden som hekle. Og du jobber faktisk ganske hardhendt. For en forskjell på fiberen!!! Fra stri og skitten fiber, til fin og myk. Med den metoden kan du faktisk hekle etter hørsel…

MIN HEKLERUTINE:

Sortere kjerver etter farge (kode for røyting), føre opp antall kjerver
Hekle på linheklene husbond Tormod hadde laget. Etter hvert droppet jeg å bruke den groveste hekla, og gikk rett på hekla med 1,5 cm avstand mellom tindene.
Fiberen ble delt i 2 bunter med langfiber og deretter langstry. Fiberen som ikke kom med i langfiber eller langstry, ble samlet i en felles pott; stry.
Fiberen ble heklet med grov hundekam, deretter en finere hundekam med ulik avstand mellom tindene, og til sist på karder.
Stryet fra fellespotten ble nå gredd på nytt med:
- Grov hundekam
- Ny hundekam med to forskjellige bredder
- Heklet på karder
- Alle fiberen som ble heklet på karder ble sortert etter lengde, langstry og ny fellespott.
- Når jeg heklet på karde, fikk jeg ikke bare langstry i forskjellige lengder, men også en stry som la seg i karden. Denne stryen ble samlet i kuler.

Jeg satt altså igjen med langfiber, langstry og strykuler fra hver farge og deretter 4 kvaliteter strykuler fra fellespotten med stry. Dette ble jo håpløst å holde styr på etter hvert, så under spinning vil alt bli samlet under følgende kvaliteter:

Langfiber
Langstry
Finstry
Grovstry
Ull (som jeg har spennende planer for!)

I all beskjedenhet skal jeg skryte uhemmet av meg selv; Da jeg i mai fikk besøk av CETRAT museet, fikk jeg skryt av Vaclav for både mengde og kvalitet på fiberen. Jeg har aldri vært så stolt over å få ros noen gang.

TUSEN, TUSEN TAKK VACLAV, - TUSEN, TUSEN TAKK PETRA, - TAKK ALLE PÅ CETRAT MUSEET I PRIBOR!!!

Eget innlegg om den tsjekkiske brennesle himmelen er på trappene.