KRISTINES TRADISJONS RØYTING MED LYDEN AV WIENERPØLSE-KNEKK
Oppdatert: 4. okt. 2022
(Dette er et tidligere innlegg med noen endringer.)
Kristine Bjoner viser røyting uten wienerknekk
Røyting er brenneslens alkymi, der planten forvandles fra ugress til vakker fiber. Dette skjer gjennom en styrt forråtnelsesprosess utført av sopp eller bakterier. Plantene legges på bakken eller i vann. Myrpøler med stabil vannstand og temperatur er spesielt egnet, men også grunne områder i innsjøer og bakevjer i vassdrag kan brukes.
Ifølge planen skulle jeg vært i Steinkjer og lært om testrøyting. (Røytingen til prosjektet «Fra plante til plagg» skjer først i juli 2022.) Men uten å trekke linjer til bibelske dimensjoner, ble turen stadig utsatt på grunn av pandemi og tørke! I andre uken av juli kom tropevarmen med 0 mm nedbør og en gradestokk som bikket 31 røde striper. Den tørre bakken sugde til seg all fuktighet, og Kristines røytemyr tørket inn som et knekkebrød. Etter å ha gravd 4 meter ned i bakken fikk hun nok tilsig av vann til å røyte. Det er ikke småtterier man kan få til når man har driftsbygninger og traktorer gjemt i ermet! Denne værpåvirkningen bekrefter bare Kristines regel om at tradisjonsarv endres konstant opp gjennom tidene, avhengig av rammer og ressurser.
VÅRE VENNER, NEDBRYTERNE (BAKTERIER OG SOPP)
Kristine mener det er viktig å høste med rota så du får brukt hele fiberen. Hvis ikke mister du10 – 15 cm av de beste fibrene som ligger under jorda. Hvis du skjærer over stengelen, får den et tverrsnitt der bakterier og sopp kan gå inn under røytingen å skade fiberen. Høster du med rot, får du i tillegg med jordbakterier du vil trenge, spesielt om du røyter i badekar.
Vi har forskjellige hovedgrupper med bakterier enten de er over vann med mye oksygen, eller under vann med lite oksygen. Det finnes også bakterier som jobber helt uten oksygen, men de kan være skadelig for folk.
Oppblomstring av naturlige bakterier skjer uansett i en vanlig myrpøl om sommeren! Røyting som den gårdene har gjort opp gjennom tidene forurenser strengt tatt ingen ting. Det handler om skala, - at du ikke lager så store opphopninger at det fører til problemer. Skal du røyte og tømme et badekar over flere ganger om sommeren er det er jo bare å lage en liten fangdam med grus og sand som vasker vannet. Men enda bedre er det å bruke det til vanning og gjødsling!
LYDEN AV «WIENERPØLSE-KNEKK».
Historisk har man røytet i myrvann, men også større innsjøer, bakevjer i elver og lignende områder kan benyttes. Bruk røytestige, den holder kjervene under vann og sikrer at ikke plantene flyter av gårde. Hele kjerven skal ligge under vann. Deler som stikker opp røtes ikke og vil knekke.
Under en tradisjonell myrrøyting i Steinkjer legges kjervene (brennesle «nekene») i vann med en temperatur på ca 10 – 15 grader. De to første dagene suger kjervene fuktighet og blir gjennomvåte.
Du røter etter LYD og MOTSTAND. Det er ikke fiberen, men veden inni, som avgjør om røtingen er ferdig. For fiberen er temmelig upåvirket av røtingen. Stengelen skal være så myk at den ikke knekker, og når du bender og brekker, skal den åpne seg i flere deler. Lager den lyden av «wienerpølse-knekk» er den ikke klar. Når du klemmer rundt kjervene, skal de svuppe eller surkle.
40 DØGNGRADER (døgn x grader = døgngrader)
Høsting og røyting henger sammen. Hvis du høster for sent kan du miste temperaturen som tørker ut fuktigheten av plantene.
Brenneslen skal røytes ca 40 døgngrader. Det betyr at hvis vannet har jevnt over 10 grader, skal brenneslen røtes i 4 dager. Dette er en tommelfingerregel i forhold til alt biologisk materiale: Kommer du over disse 40 døgngradere, har det begynt en forråtnelse. Men du må uansett følge med, naturen forholder seg ikke til avtaler og reglement!
RØYTING I BADEKAR
Det er nedbryterne, bakterier og sopp, som gjør den store jobben for oss! Dersom du røyter i badekar vil det være lurt å tilføre litt jord, gjerne fra myr, før planten legges oppi.
Pass på å ha litt vannsirkulasjon rundt hver kjerv. Skift ut litt av vannet daglig og rør rundt. (Selv planlegger jeg å prøve en liten pumpe til neste år.)
Det er dessverre ikke veldig stor plass i et badekar. Kanskje 7-10 kjerver?
Selv har jeg aldri røytet tørkede brennesler, men ferske. Og jeg må innrømme at de heller aldri har bitt vasstrukne. Selv om de har ligget mye lenger enn 40 døgngrader, har de forblitt harde, men slimete. Så kanskje er nettopp dette med tørkede stilker helt essensielt? Jeg gleder meg til å prøve neste år!