MED BRENNESLE - I VEGGEN!

I 2018 lærte jeg å lage brenneslegarn i Facebookgruppen Nettles for textiles, og som de fleste der strippet jeg fiber av en og en plante. Etter hvert fikk jeg en behørig samling avkapp BRENNESLEVED. Denne veden har jeg tatt vare på, fordi jeg har hatt som mål å bruke absolutt alt på planten.

Her forleden oppdaget jeg at det fortsatt var mye fiber i de gamle vedbitene. Om dette skyldes slurv når jeg strippet plantene, eller om det er andre grunner til at fiberen kommer frem nå, vet jeg ikke. Uansett fantes det fortsatt mye «ryggradsmuskler» i vedbitene. Så da ble de brukt som tetnings materiale i husveggen!

«For 20 år siden redder mannen min og jeg en gammel togstasjon fra den visse brannøvelsesdød. En og en plank ble plukket ned og flyttet til hagen vår der Lierbanen dampet i gamle dager. Dette var faktisk andre gangen at bygningen var blitt flyttet. Sist var i 1936, da den kom fra Skjeggerud stasjon til Sylling. Under rivningen i 2001 oppdaget vi noe pussig;

Huset var nemlig tettet med linoljekitt og gamle filler. Ut ifra det vi kunne «lese av» på de forskjellige malingsstrøkene måtte tetningsarbeidet ha skjedd i 1936. Og linoljekittet var fortsatt mykt!

Nå, mens jeg skriver dette, tenker jeg at det antagelig var brukt rå linolje og ikke kokt, og kittet var nok langt mere mettet av linolje enn det som er vanlig når du kitter vinduer.

Uansett! Uten noen plan for å tette de store sprekkene, fjernet vi linoljen og fillene da vi flyttet huset i 2001. I år er det togstasjonens år, og dermed har vi skrapt huset og fritt for «moderne» malingsstrøk og pleier de gamle materialene som en savnet elsker.

Kanskje gjorde vi noe dumt, eller kanskje gjorde vi noe lurt; Vi tettet de store sprekkene med brennesle og linoljekitt. Først lot vi brenneslen få suge seg mett på linolje, så pakket vi den inn i linoljekitt og stappet disse fete «babyvalkene» inn i sprekkene. Og malingen var selvfølgelig linoljemaling.

Nå aner jeg ikke hvordan det går med denne type isolasjon, det gjenstår å se på sikt. Men heng med, så skal jeg oppdatere deg om 50 år!