RØYTE = FORRÅTNELSES PROSESS
Oppdatert: 4. mai 2023
(Innlegget er endret 04.05.2023. Les om vannrøyting sommer 2022, innlegg om etterrøyting våren 2023 er på trappene.)
Sopp, bakterier og forråtnelse… Dette er noen av ingrediensene som skal til for å skape myke, vakre tekstiler. Røyting må vel komme av ordet råte eller råtne?
Det har vært en fantastisk julimåned, og ifølge planen skulle Kristine og jeg testrøytet gamle kjerver med brennesle i myr og badekar. Men pga covid ble vårt treff i Steinkjer utsatt. Vi testrøytet hver for oss og mye gikk galt. Og det er også en viktig dokumentasjon! Hva som gikk galt i Steinkjer får jeg fortelle når Kristine og jeg treffes – forhåpentligvis - i august. Mine fadeser i Lier deler jeg nå og benytter anledningen til å skrive litt om røyting generelt.
Røyting er en forråtnelsesprosess der hensikten er å bryte ned barken og pektinet (den grønne «huden») for å frigjøre fibrene. Linedansen består i å stoppe prosessen i tide så du ikke også bryter ned fibrene. Det finnes en rekke røytemetoder, og noen snakker om dager eller uker. Personlig er jeg mer opptatt av symptomene for en vellykket røting, hvordan stilkene skal se ut og kjennes å ta på. Og det håper jeg å bli dyktig på i løpet av dette prosjektet, foreløpig leter jeg etter de gode svarene.
Selv så jeg lyset da jeg leste Astrid Åsgårdhs bok «Mera om nässlor» der løsningen var… INGEN RØYTING! Magien lå i å høste plantene i september – oktober – ferdigrøytet på rot.
METODER FOR RØTING
Det finnes altså flere metoder for å røyte, og felles for alle er at de påvirkes av vær, vind og temperatur. Ved duggrøyting er det sopp som gjør nedbrytingsjobben, men røyting i vann påvirkes av bakterier. Fibrene ligger mer utsatt til enn i hamp og lin, noe som gjør dem mindre hardføre for behandling. De eldste fibrene ligger på utsiden, og de yngre lenger inne i bastdelen. Ellen Bangsvoll skriver om røting i sin oppgave «Behandling af hør – samt gamle spindplanter” (1978). Riktignok handler dette stort sett om lin, men plantene vil uansett ha mye felles. Oppgaven kan lese gratis her.
Vi kan dele inn røytemetodene i 4 (5) hovedkategorier:
· Kaldtvannsrøyting
· Varmtvannsrøyting
· Duggrøyting
· Vinterrøyting
· (Røting på rot)
KALDTVANNSRØTING
Før i tiden ble kaldtvannsrøyting gjort i myr eller bekk. (Tror kanskje jeg også har hørt om saltvann, men dette kan være noe jeg har funnet på selv.) Ikke alle har tilgang til våtmark, og da er badekar en fin ting. Selv har jeg tre badekar med tappekran på undersiden, stående på paller. Da kan jeg sette bøtter under og det er lett å tømme badekarene for verdens fineste gjødselvann jeg får fra røytingen.
Dessuten gjør jeg noe veldig lurt; Jeg skiller stilker og blader. I bunnen av badekaret legger jeg en stor jordbærduk / fiberduk, legger bladene på duken og brer over. På den måten får jeg en stor "tepose" så bladene kan ligge lenger enn stilkene. Stilkene strippet for blader ligger løst over "teposen". Så dekkes badekaret med gamle bølgeblikkplater så ikke fugler og insekter skal drukne.
Det lure med dette, er at jeg får en gedigen sil som både hindrer at sluket tetter seg, og gjør det lett å ta alt gruffet ut, enten det skal brukes til gjødsel eller (kanskje?) papir. At blader og stilk er adskilt gjør det enklere å flytte stilkene, uten å måtte grave rundt i bladgugge som lukter utedo. Når bladene har ligget en 10 - 14 dager i badekaret, er det bare å tappe ut gjødselen tappekrana. Den enorme bladhagen som ble pakket inn i jordbærduken er nå blitt som en liten "kuklatt" som jeg legger i brennesleåkeren min. Duken spyler jeg og henger til tørk for gjenbruk. Det lukter helt forferdelig, men trøst deg med at lukta forsvinner etter en dag eller to og du har verdens fineste plantegjødsel.
I myr eller bekk skal det være litt bevegelse i vannet. For mye bevegelse gjør at bakteriene ikke får utviklet seg, og for lite bevegelse gjør at de utvikles for kraftig. Ved røting i myr eller bekk må bunnen dekkes med grener.
Antall røytedager henger sammen med temperatur. Mens jeg selv røytet i badekar, mener jeg å huske at jeg lot stilkene ligge en drøy uke. Når det begynte å komme frem små fiber, tok jeg dem ut og lot dem tørke. Det skulle vært interessant og funnet de eksakte egenskapene ved myrrøyting og gjenskapt dette i et badekar. Ifølge Kristine er det lurt å legge litt myrjord i badekaret for å pimpe opp mikroorganismer og bakterieflora.
(Bilde av brennesle som er overrøytet)
I boken "Vev med tradisjoner" [1] fortelles det at neslene ble høstet med ljå og deretter bundet i kjerver feste til stige som igjen ble hengt til tørk på låveveggen. Når neslene skulle røtes, ble hele stigen lagt 10 dager i en bekk. Så var det ny runde med utendørs tørking, før de ble tatt inn i tørkerom. Så ble neslene lagt på et kjellergulv der de ble tråkket på, gnidd mellom hendene og spunnet på håndtein.
VARMTVANNSRØYTING
Varmtvannsrøting skal gi en lys fiber med god kvalitet. Jeg har ikke selv prøvd metoden, men ser at folk kutter planten i deler som får plass i en stor gryte og koker den i 30 – 60 minutter. Etter at stenglene er avkjølt, skreller man av fiberen som en banan. Industrien bruker kjemisk- og varmtvannsrøting, men dette vet jeg ikke nok om.
DUGGRØYTING
Duggrøyting, eller markrøyting, er kanskje det som er mest utbredt. Stilkene legges på bakken, enten stykkevis eller som kjerver. For tjukke kjerver gjør det vanskelig å få røytingen jevnt fordelt. Antall dager varierer avhengig av varme og fuktighet. De må ikke ligge for lenge eller for vått, og må snus jevnlig. Det letteste er antagelig å se på fargen på stilkene. Når de er gråbrune er de klare for å tørkes. Ligger de til de er svarte, er fibrene ødelagte. Dette er uansett en svært miljøvennlig røytingsmetode som ikke fordrer vann eller lager noen form for forurensning. (Om det er en veldig varm sommer kan en gi dem en liten dusj, men i utgangspunktet skal duggen gjøre jobben.)
VINTERRØYTING
Vinterrøyting er visstnok den vanligste metoden i Russland. Plantene legges ut på bakken i fuktig vær imellom midten av desember og januar. Der skal de ligge i ca 100 dager og ikke vendes. Det later til at tildekket mark blir mer frodig enn mark som ikke har hatt en «brennesledyne» over seg. Jeg ser også at mange høster planten på rot i begynnelsen av året, men tror dette må ha mye med lokalt vær å gjøre. Om det er mye våt snø, regn eller fuktighet på bakken, vil fibrene få for mye juling. Men overvintrede fibre som vokser egnet til, blir fin og myke.
(RØYTE PÅ ROT)
Det kjennes litt komisk ut å snakke om mine "erfaringer" med røting når jeg kun har holdt på noen år. Trøsten er at de fleste brennesle entusiaster er som meg, - under opplæring!
Når du ser bort fra siste høst fadese med uthuset fullt av våte kjerver, var jeg til gjengjeld superfornøyd året før. Forskjellen av at jeg høstet kanskje litt før og at kjervene var tørre da de ble satt inn. Resultatet var sprø kjerver der barken knustes lett og fibrene ble lange og fine. Med mindre Kristine lærer meg en mye bedre metode er jeg absolutt mest fornøyd med røting på rot.
MIN RØYTEFADESE
En septembermorgen fikk ryggprolaps; Et godstog fullastet smerte kjørte fra hodet, nedover ryggraden og ut i benet, - jeg ble invalid i lang tid fremover. Mens høstregnet sildret tvinnet jeg tommeltotter og så fiberen drukne i regn. Den 25 oktober kom min gode hjelper Marte med ung rygg og stort hjerte og reddet en god batch.
Noen stilker fikk jeg pellet mens de var ferske og lot fibrene ligge. Disse fibrene er flotte og skal behandles på ulike måter nå fremover. Resten ble buntet til kjerver og lagt til tørk i uthuset mitt.
Under testrøyting i sommer gikk det skikkelig dårlig. I det hele tatt gikk det dårlig med alle neslene, - som ble høstet i oktober, enten de ble røytet eller ikke. Mens fibrene jeg rakk å pelle i høst (fra samme batch), klarte jeg kjempefint! Hvordan kunne det ha seg at de kunne oppføre seg så annerledes? Svaret kommer nok fra luftingen, - eller fuktighet. Kjervene vært tørket mer før de ble lagret i uthuset. Og når en ser på stilkene, er de alle dekket av et hvitt lag med mugg. Ferdig røtet på rot, men druknet under tørking… Så trist, så trist!
Men nå er prolapsen borte for lengst og ny kunnskap om røyting venter så snart jeg treffer Kristine. Det er bare å glede seg!
SE DENNE PERLEN AV EN FILMSNUTT
[1] Eivor Boalt: "Vev med tradisjoner" s 41, Landbruksforlaget