STORNESLE | URTICA DIOICA
Oppdatert: 13. jun.
Foto Fride Kramer Riseng: Urtica Dioica
Slekten Urtica kommer fra neslefamilien og inkluderer 2000 arter, gruppert i 55 slekter. Urticaceaeartene kan bli opptil 5 m høye og vokser over mesteparten av verden, bortsett fra polarområdene. Størst konsentrasjon av Urticaceae er i tropisk Asia. De varierer fra husfred og roser til store trær. Noen må kuttes med machete, mens andre er dødelige ved berøring. Neslefamilien er av fint folk, de hører under ordenen Rosales, Roseordenen, sammen med epler, mandler, jordbær og bringebær.
I Norge vokser artene
· Stornesle (Urtica dioica)
o Skognesle (Urtica dioica ssp. Holosericea = underart av stornesle)
o Linesle (Urtica dioica ssp. Sondenii = underart av stornesle)
· Smånesle (Urtica urens)
· og potteplanten Husfred (Soleirolia soleirolii).
I Sverige vokser arter som ikke finnes i Norge:
· Hampnässla (Urtica cannabina L)
· Bandnässla (Urtica me mbranacea poir)
· Romersk Nässla (Urtica p ilulifera L)
Vi kan anta at neslen er flere hundre tusen år, og at den sannsynligvis har endret form en rekke ganger. Her i Norge har vi funn av stornesle tilbake til eldre steinalder langs (8 300 – 7 500 f.kr), men sydover i Europa har man funn av stornesle tilbake til 10 000 f.Kr. Neslen må ha vært en pionerplante som fulgte iskanten etter hvert som landet ble isfritt.
Brenneslen vokser nesten hvor som helst vil ha ulikt næringsinnhold om den vokser på en grushaug, i leire eller fet matjord. Noen hevder fiberkvaliteten blir best når planten vokser på leirebunn med kalium i bakken, mens andre sverger til skogbunn i halvskygge. Det høres logisk ut at fibrene blir sterkere i planter som står vindutsatt, omtrent som at våre muskler vokser når de trenes, eller at planten får lange fibre når den strekker seg mot lyset. Urticaene trives med nitrogenholdig jord og følger derfor i menneskenes forspor. Selv om de er svært voksevillige, foretrekker de fuktige habitater.
DRAGETENNER OG RUSTNING AV BRENNENDE NÅLER
Storneslens blader og stilk er dekket av brennhår, eller nåler. Bladene er hjerteformede spisse "dragetenner", og stengelen er leddet som bambus. Fiberen, som ligger i det ytre laget, vokser ikke som lin og hamp, sammenhengende fra topp til tå, men starter og slutter ulikt og overlapper hverandre. Disse fibrene består av ca 5 cm lange fragmenter som også kladder seg sammen i grupper. Hvert fiber-«hårstrå» er pakket inn med en plantemasse som består av flere ting, blant annet pektin, ligning, cellulose og gummi som er vanskelig å bli kvitt. Ulempen er at den gjør tråden stiv i starten, men etter hvert vil den smuldre bort å falle av og gjøre tvinnen i tråden løsere. På den annen side blir nettelduken svært, SVÆRT mykt etter hvert og egner seg derfor spesielt godt til kroppsnære tekstiler.
Spør du Chaht GPT om brenneslefiberens oppbygging, svarer tjenesten, (nesten direkte gjengitt)
...at den består av 70 - 80% cellulose, - som gir stabilitet. Hemicellulose gir fiberen fleksibilitet, mens lignin (5-10%) fungerer som et bindemiddel som gir fiberen stivhet og motstandsdyktighet mot nedbrytning. Pektiner påvirker fiberens egenskaper som elastisitet og tekstur, og voks og andre forbindelser påvirker fibrenes overflateegenskaper, som for eksempel glans og motstand mot fuktighet.Videre sier Chat GPT at:
Primær cellevegg: Består hovedsakelig av cellulose og hemicellulose, med noen pektiner og proteiner.
Sekundær cellevegg: Tykkere lag som inneholder høyere konsentrasjoner av cellulose, hemicellulose og lignin.
Lumen: Den indre hulrommet i hver fiber, som kan bidra til fibrenes isolerende egenskaper.
Konklusjonen er at: Brenneslefibre har gode egenskaper som gjør dem egnet for tekstilproduksjon, inkludert høy styrke, pusteevne, og evnen til å absorbere fuktighet.
Kombinasjonen av "bambusledd" (noen kaller det "knær") og overlappende fibre gjør at neslefiberen aldri kan bli like lang som lin eller hamp, og det er nesten urettferdig å kalle alt av avkapp for stry. For selv med kortere fiber, blir tråden fin og sterk.
UNDER NESLEN ER DET BARE ROT
Brenneslen er en pioner som overlever som art ved å bre seg utover på jakt etter brennesle selskap, ivrige etter å sette rotskudd. Hver rotstengel vil opprette en familie som i vill tilstand kan stå i 12- 15 år uten annet stell enn høsting og litt gjødsel. (I ettertid har jeg lært fra tysk tekstilindustri at plantede brennesler (for tekstilbruk, - om det skullle ha noe å si?) skiftes ut etter 8 – 15 år, avhengig av jord og vokseforhold. Brenneslebonde Pavel Hala anbefaler at man ikke rører planten de to første årene.)
Under plantene er det – bokstavelig talt – bare rot. For rotsystemet til neslen er rett og slett eventyrlig og går så dypt og vidt at den kan være vanskelig å bli kvitt. Røttene har en mengde små hår som i seg selv kan være nok til å starte en ny plante.
Ved å ta opp stiklinger vokser dyrkingsfeltet i omfang ettersom hver nye plante blir en tue. Plantene er særbu, - det vil si enten han- eller hunplanter, avhengig av hverandre for å føre slekten videre. (Men det finnes også tvekjønnede nesler, og disse har helt spesielle egenskaper.) Brenneslen formeres ved at insekter blander pollen fra plante til plante. Av den grunn strekker de seg mot hverandre. Det sies at hunblomstene brenner mer enn hanblomstene, visstnok fordi hun har mer verdifull cargo (frø), mens hannen bare kaster fra seg pollen.
PLANTENES KAMELEON
Men neslen er ikke bare plantenes drage, - den er også en kameleon! Brenneslebonde Pavel har stor områder med samme brennesle. Likevel er plantene forskjellige med ulik nyttebruk etter voksesteder. Noen vokser på nydelige skogsenger omgitt av vakre, store trær og bekker, noen vokser som mørk underskog og blir vanvittig høye, mens andre igjen vokser på solfylte åser. I tillegg har han åkrer med planter etter kjønn. For tro det eller ei, - også dette spiller en rolle når det kommer til produksjonen plantene skal brukes til!
LYDIG HUND ELLER TRIFIDE?
Ser du, - brenneslen er virkelig spesiell... den er som en lydig hund som søker selskap hos mennesket. Mens mange vil nok heller kategorisere den som TRIFIDE. Og vet du ikke hva det er, MÅ du virkelig følge linken til herlig 70 (?) talls hørespill; I trifidenes dager! Uforglemmelig opplevelse!
[6] Systematics, Taxonomy, and Evolution of Urtica L. (Urticaceae), Bernadette Große-Veldmann, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Bonn
Fantastisk spennende å lese. Håper vi får til et spennende samarbeid. Gleder meg til mandag!