VANNRØYTE BRENNESLER
Oppdatert: 16. nov. 2022
(Dette er kortversjon av sommerens røyting. Film fra røyteprosessen og senere bearbeiding fiberen er underveis.)
Siden oktober 2021 har brenneslene hengt inne på Ryghsetras luftige låve. Der har de holdt seg tørre på tærne og tørket til 1/3 av opprinnelige størrelse. Men 8. juli 2022 gikk låvedøra opp på vid gap, og ut kom 12000 bustete planter, klare for sommerens røyting!
Foto: Fride Kramer Riseng, Vannrøyte brennesler. Her "i frittfall" til venstre, del av kunstig basseng til høyre.
Ifølge Kristine er målet med røyting å løse opp forbindelsen mellom cellulosen inni planten og det ytre laget med fiber, slik at det lettere slipper og brytes i stykker når brenneslen skal bearbeides til våren.
Du røyter etter lyd og motstand. Det er ikke fiberen, men veden inni, cellulosen, som avgjør om røytingen er ferdig. For fiberen er temmelig upåvirket av røtingen.
Først blir endene myke når du knekker stengelen, og til sist skal midtpartiet bli mykt.
Når du bender og vrir skal stengelen åpne seg i flere deler.
Du skal kunne dra av fiberen fra topp til tå.
Lager den lyden av «wienerpølse-knekk» er den ikke klar.
Når du klemmer rundt kjervene, skal det komme svuppe- eller surkle lyder.
En gylden regel er at plantene skal ligge i 40 døgngrader; vanntemperatur x døgn (20 grader i vannet x 2 døgn 40 døgngrader)
Les mer om røting i tidligere blogginnlegg. Der viser Kristine en vellykket røyting.
Fra låvetørk til sommerbad
Foto: Fride Kramer Riseng_brennesler hengende på staur
På låven hang brenneslekjervene på rekke og rad på staur. Dette gjorde det enkelt å flytte mange planter på en gang med minst mulig skade. Stilkene brekker lett når de er så tørre, og det blir mye flytting!
Foto: Fride Kramer Riseng. Brennesler fraktes fra Ryghsetralåven til Hagatjern for vann røyting
Ulike former for røyting
Vi prøvde ut 6 ulike former for røyting;
1. I kunstig «basseng» i Hagatjern
2. Liggende fritt i Hagatjern
3. I badekar med myrjord
4. I badekar uten myrjord
o Ekstra; røyte ferske brennesler i badekar uten blader, rot og myrjord
o Ekstra: røyte med bladene adskilt i fiberduk
Røyting i kunstig «basseng» i Hagatjern 8. – 11. juli
Vanntemperatur 18 – 20 grader
Foto: Fride Kramer Riseng, røyte i kunstig basseng
Det er mye strøm i Hagatjern og vannet kan også ha krappe bølger. Vi var spente på om nedbryterne ville få ro til å gjøre jobben sin, og lagde derfor et flytende «basseng» der hensikten var å gjenskape en bakevje eller et mer stillestående myrvann.
Bassenget ble laget av tre stokker der vi festet en stor presenning. Den siste veggen var åpen for å ha tilsig av friskt vann. Staur med 10 og 10 kjerv ble lagt overlappende som drageskjell eller takstein, og over dem småtrær og greiner toppet med store steiner. Etter hvert som plantene sugde vann, sank de ned på bunnen. Det er viktig at absolutt alt på plantene dekkes av vann. Vanntemperaturen lå mellom 18 og 20 grader.
11.juli var brenneslene i bassenget slimete og harde å ta på, og det kom ingen «surklelyd» når jeg klemte rundt kjervene. De hadde fortsatt "wienerknekk", men fiberen slapp cellulosen. Jeg sendte film til Kristine. Hun mente at plantene inni bassenget hadde fått en kraftigere bakterieoppblomstring som kunne angripe og bryte ned fiberen. Samtidig hadde ikke veden inni fått tid til å brytes ned! Dommen var at vi skulle ta opp kjervene med en gang, selv om de ikke var ferdigrøytet. De ble merket med bånd og hengt til tørk utendørs under tak.
Røyte «fritt» i Hagatjern 8 – 12 juli
Vanntemperatur 18 – 20 grader
Foto: Fride Kramer Riseng. Brennesler som ligger under vann med steiner over
Første staur ble festet til en fortøyd stokk. Deretter ble staur for staur med brennesler lagt overlappende og bundet med tau til en lang rad langsetter land. Også her la vi tynne trestammer og kvister og til sist store steiner.
Til tross for at kjervene hang fritt i Hagatjern, ble også disse slimete. Vi antok derfor frem at det var vanntemperaturen i Lier / Drammen som skyldtes at vi fikk alger og måtte avbryte røytingen. Kjervene fikk ligge til 12. juli, altså fire dager i vann, og ble deretter merket og hengt til tørk utendørs sammen med de andre. Der skal de henge til de flyttes til bakstehuset for bearbeiding våren 2023.
Røyte i badekar uten myrjord, Sylling 10 – 12 juli
Vanntemperatur 14 – 18 grader
Foto: Fride Kramer Riseng, brennesler som røytes i 3 badekar
6 kjerver ble lagt i badekar med vann. Oppå kjervene ble det lagt netting som holdt alt nede med litt vekt øverst. Hver kveld skiftet jeg ut noe av vannet og rørte rundt for sirkulasjon.
Tredje dagen begynte vannet å skumme. Stenglene hadde ikke wienerpølseknekk og ble splittet når jeg vred på dem, men fiberen ville ikke slippe taket. Det kom heller ingen surklelyd når jeg klemte rundt kjervene. Likevel opplevde jeg disse kjervene som bedre røytet enn de som hadde myrjord i vannet. Kristine anbefalte å ta kjervene den tredje dagen.
Røyte i badekar med myrjord, Sylling 10 – 13 juli
Vanntemperatur 14 – 18 grader
For å prøve å gjenskape røyting i myr og skogsvann, hentet jeg jord fra skogsmyr og la i det ene badekaret sammen med seks kjerver brennesle. Også dette karet fikk hønsenetting med litt vekt som holdt kjervene nede under vann. Hver kveld skiftet jeg ut litt av vannet og rørte rundt.
Andre dagen var vannet temmelig skummete, men plantene var ikke slimete. Stilkene i dette karet hadde mer knekkelyd enn de i karet uten myrjord. Fiberen ville ikke slippe og kjervene lagde ingen surklelyd når jeg klemte rundt på dem.
Den fjerde dagen luktet vannet virkelig vondt, men plantene vare fortsatt ikke slimete. Stilkene splittet seg, og det var mulig å dra av fiberen. Vi skulle gjerne latt kjervene ligge et døgn til slik at stilkene ble mykere, men av hensyn til fiberen turte vi ikke la dem ligge lenger.
Røyte ferske planter i badekar, Sylling 10 juli – 31august
Vanntemperatur 14 – 18 grader
Foto: Fride Kramer Riseng, fersk brennesle har blitt en egen åker rad.
4 ferske brennesler ble lagt i vann uten blader, røtter eller myrjord. Ettersom det var så få planter, kom det ingen eller lite lukt. Jeg skiftet ut litt vann, men så ikke samme behov for utskiftning som de andre badekarene.
31. august (etter 52 dager!) var stenglene fortsatt harde og ville ikke splittes når jeg vred på dem. Jeg fikk dratt av fiberen, riktignok med noe motstand. Det lot seg rett og slett ikke å røyte dem på samme måte som de tørkede plantene. Dessverre tenkte jeg ikke på å ta vare på disse neslene!
En liten artighet: Stenglene i badekaret hadde fått nye planter i hvert bladfeste. De lå som en høflig åkerrad, klare til å settes i bakken!
Røyte med fiberduk, Sylling 21 - 27 JULI
Ett kjerv, 7 dager. Temperatur 16 – 18 grader
For å ikke gå glipp av fint gjødselvann, skilte jeg bladene fra stenglene og pakket dem i fiberduk i bunnen av badekaret. Det ble ikke tilsatt myrjord.
Etter tre dager var det fortsatt wienerknekk, stilken delte seg, men fiberen ville ikke slippe. Kristine anbefalte at kjerven skulle tas fjerde dagen, men av private årsaker fikk jeg ikke tatt den før sjette dagen! Stenglene var da slimete, hadde wienerknekk når jeg bøyde dem, men fiberen skled av. Dette var eneste gangen jeg fikk surklelyd når jeg klemte rundt kjerven! Kristine mente at de var veldig bra røytet. Jeg lot bladene forbli i badekaret for å bli gjødselvann.
Røyte med og uten myrjord, Sylling 1 august – 5 september
Vanntemperatur 7 - 15 grader
Det ble røytet 6 kjerver fordelt på to kar med og uten myrjord. Temperaturen endret seg fra 7 til15 grader, der gjennomsnittstemperaturen var 12. Det var liten eller ingen variasjon mellom de to karene. Jeg omtaler dem derfor samlet;
2 september: Fortsatt stive stengler med wienerknekk. Skiftet ut litt vann.
3 september: Ikke wienerknekk, men vanskelig å vri så stilken delte seg. Fikk dratt av fiberen fra topp til tå, men jeg måtte bruke litt kraft dra jeg dro den av.
4 september: Fikk dratt av fiberen, men den delte seg eller røk. Stengelen ville fortsatt ikke splittes når jeg bendte den, og det var ingen surklelyd når jeg vred på hele kjerven samlet.
5 september: Samme som før, fiberen ryker ytterligere.
Det var ikke mulig å komme i kontakt med Kristine disse dagene, og jeg gjetter disse siste kjervene ble overrøytet. De ble alle merket med informasjon og hengt til tørk.
Ettertørk utenfor og inni bakstehuset på Ryghsetra
Oktober 2022
Det er viktig å henge opp brenneslene straks de er ferdig røytet, så de ikke fortsetter nedbrytningsprosessen. Etter røytingen har brenneslene tørket utendørs under tak. Nå er de - nok en gang - flyttet, denne gangen inn i det trekkfulle rommet vegg i vegg til bakstehuset. Dette er en ypperlig oppbevaringsplass, ettersom det er utenfor bakstehuset vi skal bearbeide dem til våren. Da skal vi fyre opp den store, gamle bakerovnen og varme kjervene så de blir sprø og fine før de bearbeides.
Resultatet?
Det er først når brenneslene skal bearbeides vi ser om røytingen var vellykket eller ikke. I høst skal jeg til Steinkjer for å teste redskap jeg har kopiert fra Sunnmøre museum og Universitetsmuseet i Bergen. Og hvilket materiale tester vi da på? Juhuu, sommerens røytede brennesler så klart! Jeg har flere spørsmål til røyting nå enn før jeg startet, og ser frem til å snakke med Kristine om detaljene.
Tanker rundt røyting
Erfaring fra røytingen er at det er en rekke forhold som avgjør om resultatet blir vellykket eller ikke, og at det virker som umulig å fylle alle «kravene» på en gang.
Lier og Steinkjer har forskjellig vanntemperatur i juli. I Steinkjer mellom 10 og 14, i Lier mellom 14 – 20 grader i vannet. Iflg Kristine skal ikke denne temperaturforskjellen ha noe å si. Kan hende hang algeoppblomstringen sammen med solstrålingen i Hagatjern? Uansett ble det ytre fiberlaget angrepet av alger før den indre cellulosen var brutt ned og røytingen måtte avbrytes. Om solen påvirket fiberen er for tidlig å si. Konsekvensen ser vi når vi får beredt en større del av kjervene og erfart hva som faktisk er resultat.
Regelen om 40 døgngrader gjaldt åpenbart ikke. Kanskje er det en viss tid stenglene uansett må ligge før de har trukket til seg så mye vann at de lager surklelyder når de klemmes på?
En overraskelse var at vannet i Hagatjern var varmere enn vannet i badekarene. Skyldtes dette at solen fikk en stor flate å varme opp på innsjøen? Vi vet ikke! De siste kjervene ble røytet i august – september under «trøndersk temperatur». Heller ikke denne gangen oppførte plantene seg som forventet, til tross for at det skulle være gode røyteforhold.
Om det skal være noen konklusjon må det være at røyting er noe man må øve seg frem til over tid. Det var en stor ulempe at Kristine og jeg bor så langt fra hverandre. Å kommunisere opplevelser i vi har i hendene blir ikke det samme gjennom digital kommunikasjon. I det hele tatt opplever jeg at det er mange krav, eller forhold, å ta hensyn til i også andre deler av prosessen - fra plante til plagg. Kanskje er det rett og slett ikke mulig å oppfylle alle sammen på en gang?
Se gjerne røytingen fra i sommer her. Men jeg advarer deg, - dette er for spesielt interesserte, og filmen er ikke ment som et undervisnings verktøy, men viser kun erfaringer fra sommerens strabaser.