top of page
  • Forfatterens bildeFride Kramer Riseng

ETTER RØYTE BRENNESLER (VI LÆRER ALDRI!)

Oppdatert: 18. jun.

April - mai 2023


HVORFOR VI RØYTER PÅ NYTT

Testberedningen i november viste at kjervene ikke var nok røytet og at vi derfor måtte røyte på nytt. Mentor bestemte at vi skulle røyte i april 2023 for at vi skulle kunne berede i juni.



UTFORDRINGER

Men i april var det tjukk is på Ryghsetervannet med masse snø, og vi hadde ingen innendørs løsning. Mentor ville da at vi skulle røyte i badekar, og for å være mer effektiv, skulle vi nå ha 20 kjerver i hvert badekar. Dette var en økning på 300 % for hva som tidligere var mulige antall kjerver i et badekar når de skulle ha god plass over og under. I tillegg erfarte jeg forrige sommer at det ikke var plass til hele planter i et kar med 6-7 kjerver.


En annen bekymring var temperaturen; under 10 grader skulle være uegnet. På Ryghsetra var temperatur nede i minusgrader enkelte netter, og 10 grader og oppover var heller unntaket. Linfolk som hadde erfaring med brennesle anbefalte å utsette hele røytingen til mai - juni, da røyting i så kaldt vann kunne ha uforutsette virkinger.


Den 10 – 22 mai var jeg i Australia i anledning en privat hendelse. Aud og Gunnar Bakken var derfor så snille å stå for all dokumentasjon og oppheng i dette tidsrommet.


 

GUNNAR FÅR «LOS» OG LAGER BASSENG UTENFOR LÅVEN

Foto Fride Kramer Riseng. Gunnar og Aud lager nytt røytebasseng.


Så hva gjør du med isen tjukk på Hagatjern? Gunnar foreslo å lage NOK ET STORT BASSENG, denne gangen utenfor låven. Det ble gjort ved å rydde grunnen flat og gjøre den fri for kantede steiner. Veggene ble laget av paller som lå på skrå, slik at de fysiske kreftene fra vannet ville presse innover og ikke rett ned eller utover. Når «rammen» for bassenget var på plass, la vi en stor, tjukk presenning over som ble festet og bundet. (Takk og lov for at vi har en ingeniør på laget!)



…OG JEG LAGER KUNSTIGE VADEBUKSER

Denne gangen manglet jeg vadebukser og vadestøvler, og løsningen ble… søppelsekker og tape. Absolutt ingen klimavennelig eller bærekraftig løsning, men en nødløsning. De virket VELDIG BRA helt til de plutselig ikke virket…

 








Foto Aud Bakken. Jeg med "vadestøvler"


FARGEKODER OG DØGN

Alle kjervene som ble røytet i badekar i Sylling ble brukt under testberedningen senere test røyting i Steinkjer. Også denne gangen ble det ført logg over temperatur, skum, lukt, stivhet og ellers symptomer på røyting. Jeg tar kun med antall døgn det ble røytet her:

"FROST"

Nesler høstet etter 1. frostnatt

10

"RØD"

Høstet aug / sept 2022 (ikke nok hesjet og tørket)

18

"BLÅ"

Røytet i basseng i Hagatjern sommer 2022

11

"NAT"

Røytet "fritt" i Hagatjern 2ommer 2022

11

"GUL"

Oppsop fra røyting i Hagatjern

7

"EKSTRA"

Aud's 7 år gamle brennesle røytet i Hagatjern

11


28 APRIL – FØRSTE RUNDE   |   "FROST" OG "RØD"

Siden vi fikk advarsler fra linfolk (som også hadde jobbet med brennesle) om at det var dumt å røyte når det var så kaldt, valgte vi å starte med det vi var minst redde for å ødelegge. Vi startet derfor – ulogisk nok – med det vi høstet sist høst; 4 200 nesler høstet i august / første uken av september, samt 2 000 nesler høstet etter første frostnatt på Ryghsetra. Over neslene la vi stokker som holdt dem under vann. Vi tilsatte litt varmt vann fra Jacuzzien underveis, og brukte mesteparten av røytevannet på neste runde.


Foto Fride Kramer Riseng. Røyte basseng med brennesler

22. MAI – ANDRE RUNDE

I andre runde røytet vi kjervene som var røytet i Hagatjern sommeren 2022. Her ble røytingen avbrutt fordi de var slimet å ta. Om dette skyldtes algeangrep pga høy temperatur eller om mugg, vet vi ikke. (Under føringer av nasjonale innsamlinger av brennesle under første verdenskrig, var mugg et tema, der det sto at planter med mugg måtte fjernes.)


En utfordring var at mange av plantene ser overrøyta ut… De har store områder uten plantemasse eller fiber, åpne inn til cellulosen, der fiberen ligger krøllete og løs utenpå planten. Likevel gjelder ikke dette alle, - planter som ligger i samme kjerv kan se helt forskjellig ut, selv om de er høstet på samme sted / klynge. Det er stor fargeforskjell på kjervene. Noen er helt lyse, andre grå, og kjerver som har ligget på sjøbunnen er helt svarte.


 

TØRKING AV RØYTEDE KJERVER

Foto Fride Kramer Riseng: Røytet brennesle som henger til tørk



Foto Aud og Gunnar Bakken. Neslene tas opp til 17. maifeiring


Kjervene ble de tatt opp og hengt ute under tak. Etter den opprinnelige planen skulle de være klare for beredning i slutten av mai, begynnelsen av juni, men mentor kunne likevel ikke komme før i juli. Men til tross for sol og vind, viste det seg i ettertid at dette uansett ikke var nok tid til å tørke kjervene. Det daglige været besto av sol og regn, og selv om sola tok godt og vinden rusket i kjakene, var det fortsatt mye fuktighet i lufta og i bakken. Denne luftfuktigheten kommer jeg tilbake til under kapittelet om beredning. Den skulle vise seg å ha en langt større innvirkning på fiberen enn noen av oss hadde ant….


Foto Fride Kramer Riseng. Overrøytede brennesler. Vi hadde store materialtap hele veien (bilde til høyre)

 

VANNFORBRUK OG RØYTEVANN – LYKKEN ER EN GUNNAR BAKKEN!

Og nå, - tale for Gunnar Bakken! tillegg til å ha vid kunnskap om naturressurser på Ryghsetra, er Gunnar bygningsingeniør av yrke. Kombinasjonen av disse to verdenene har vært uvurderlig for prosjektet når vi har manglet viten og erfaring til praktisk utførelse av arbeidsoppgaver som tørking og røyting av 12 000 (16 200, eller 18 000 nesler, alt ettersom de teller dem). Gunnar har funnet gode løsninger som har vært enkle, naturvennlige og svært funksjonelle, - hovedsakelig gjennom kulturhistorisk bruk av naturressurser og ellers gjenstander han har funnet rundt føttene.



GJENBRUK AV VANN

Ryghsetra er et nydelig småbruk med mange bygninger og gjennomtenkte løsninger. Alle tak har takrenner, der vannet ledes gjennom slanger til tønner eller strategiske vanningspunkt. Det store røytebassenget ble fylt av smeltevann fra takene. Noe av vannet tok seg en tur innom den vedfyrte Jacuzzien, slik at røytevannet fikk drahjelp til å starte skumming.


GJØDSELVANN  

Ved endt røyting skrev Aud på Facebook at folk kunne komme og hente gratis gjødselvann.  Det vannet som ble til overs, ble brukt til å vanne pilen Aud har dyrket. 

 

 ERFARINGER FRA RØYTING

«Fra plante til plagg» er et learnig by doing-prosjekt. Jeg tror det må mange runder til med røyting før jeg kan si at jeg gjenkjenner symptomer, - eller i det hele tatt vet hva jeg skal se etter. Men en ting er jeg temmelig sikker på:

Tiiiiiden viste seg å bli helt essensiell! Og tid er – tror jeg – er det samme som TØRKE.

For hvilke kjerver er det som har vært vellykket under røyting? Jo:

  • Kjerven Kristine viste i august 2021 som var fra 1996

  • Kjerven Aud hadde hatt på låven siste 7 årene

  • Kjervene høstet etter første frostnatt


Felles for de to første er – tid. De har rukket å tørke ordentlig godt. Frostkjerven er i seg selv «røytet på rot» og har kanskje ikke noe med tid å gjøre, men heller en kjemisk prosess gjennom naturlig nedbrytning? Noe som gjør cellulosen sprø? Nå ble disse plantene røytet i overkant, så det er ikke godt å si hvordan de hadde vært om de ble tatt opp når jeg selv ønsket å ta dem opp.

 

Jeg har høstet nesler røytet på rot 2 år på rad; Første gang fungerte det som bare rakkern, mens det andre året var katastrofe. Men da var plantene høstet i silregn og ble satt våte inn i uthuset.

Plantene som ble liggende lengst i vannet ble lysest og mest røytet. Men så langt har INGEN KJERVER BLITT RØYTET SÅ LIGNINET HAR SLUPPET TAKET. Hver fiber ligger innbakt i plantemasse som et gress strå.


Mange av Frostkjervene ble overrøytet der fiberen lå i tjukke kaker utenpå, mens andre igjen klarte seg bra. I det hele tatt kunne det være veldig stor forskjell på røyting på kjerver samme batch. Kanskje hadde det noe med hvor i vannet de lå? Om de feks lå øverst i vannskorpa der det kom algeangrep på siste runde eller helt på bunnen?


Utgangspunktet for dette prosjektet var opprinnelig et opplæringsprosjekt basert på tradisjonsarv og direkte kunnskapsoverføring. Røyting går på erfaring, noe du kjenner i hendene, lukter, sanser… i kombinasjon med tradisjon og teoretisk kunnskap. Det er kanskje ingen i Norge som kan nok om brennesle røyting i dag. Dette er et uskrevet kapittel som fortsatt må forskes på.


Likevel kom det mye godt ut av denne siste røyterunden; Jeg lærte å lage en røytedam! Det er de færreste som har tilgang på egnede røytesteder som bekker, tjern og myr. Til nå hadde jeg røytet i badekar i Sylling, men her lærte jeg å lage større basseng slik at jeg kan røyte flere planter på en gang. Takk Aud, takk Gunnar, takk Ryghsetra, takk Tormod! Og takk Vibecke og Bente og Silke og Kjetil og Kristine og hundene og sola og månen og jordkloden og fine brennesler. Takk for alt, - det er så mye å være glad for! 

 

32 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page