HØSTE NESLER - MED ARMENE FULLE AV KJÆRLIGHET!
August - september 2021
Når en leser gamle kilder, står det som oftest at neslen høstes med sigd eller ljå og behandles mer eller mindre som lin. Men det finnes også kilder hvor det står at neslen ble behandlet omtrent som lin og ble høstes med rot. Føringen for dette prosjektet var å høste med rot, men dette kommer jeg ikke til å gjøre i fremtiden.
BEKLEDNING
Gummistøvler er greit å ha på seg når en vasser i brennesler. Ellers hadde jeg arbeidshansker, langermet trøye og – kanskje viktigst - et tykt forkle som gikk dekket hofter og lår; jeg sanket store kjerv (nek) jeg holdt inntil hoftene og unngikk da å bli brent.
Å stå i bratte, solfylte raviner blant mengde brennesle, føles vanvittig godt, men er utrolig varmt. Jeg ble nemlig varm i huden, varmere enn svett varm eller sliten varm. Kan hende fyker det mengder med små brennhår i luften når du høster? Alle lommer og folder på klærne ble fort fulle av jord og støv, dette skyldtes nok at jeg høstet med rot. Jeg drakk derfor mye vann. I tillegg hadde jeg med meg en klut i plastpose med zip-lås for å tørke bort alle brenneslehårene som klistret seg fast i svetten. Små detaljer som var avgjørende for hvor lenge jeg kunne jobbe pr dag.
HØSTE TIDSPUNKT OG VÆR
Tiden er inne for høsting når det er 2-3 blader som begynner å bøye seg eller blir gule. Iflg trøndersk årshjul skal høstingen av brenneslen skje i slutten av august og tidlig september. Dette er også tiden når andre jordbruksvekster høstes inn. Det skulle være mulig å høste så lenge det fantes grønne blader. Selv om plantene står på samme vokseplass kan det være stor forskjell mht lengde, form på stengelen og farge.
Det er viktig, ja, helt vesentlig, at det er tørt og fint vær når du høster. Om våte stilker settes sammen til kjerver, kan du få mugg og råte innenfra som ødelegger fiberen. Men om det til gjengjeld kommer noe regn på kjervene som henger til tørk, vil vannet renne ned og spre noe av jordbakteriene utover hele plantene. Dette er bra, spesielt om du røter i badekar. Noen ganger måtte jeg høste også når det ikke var sol, men da unnlot jeg å samle stenglene til kjerver før de hadde fått seg en ordentlig tørk. VÆRET har i det heletatt vist seg å være essensielt i så å si alle prosessene.
VOKSESTEDER
Foto Fride Kramer Riseng. Raviner i Sylling
Jeg høstet hovedsakelig i Sylling i Lier, men reiste også til Fjellstrand på Nesodden hvor min nydelige Aase har en fantastisk «brennesleåker»; Dette var en stor brennesle-eng, omgitt av skog og noe hage. Syllings landskap består av bratte raviner som var solfylte øverst og skyggelagt nederst. En skulle tro høyere makter hadde dyttet landskapet sammen som en myk duk buklet i tette folder. Ravinene har hemmelighetsfulle og vakre skyggelandskap, til tider minner de om Jurassic Park med sine bekker og frodige regnskogfauna. Jeg fikk også brennesle fra Aud Harstad Bakken og snille mennesker i Husfliden. Noen av disse kjervene var kortere enn 120 cm og hadde også grener. Disse kommer jeg tilbake til under emnet beredning.
PLANTEN
Det er om å gjøre å få så lange stilker som mulig (120 - 150 cm), men ikke for tjukke. Mellom 5-8 mm bredde er fint. Fiberantallet forblir nemlig det samme, så med tjukke stilker får du mer ved og mye mer arbeid under beredningen. NB! Brennesler som forgrener seg, er verdiløse fordi fiberen deler seg og blir til stry. Det gjør ingen ting om det er meldugg på enkelte planter, men er det hele felt kan de ikke brukes.
Stilkene i Steinkjer er tynnere enn de jeg høster på Østlandet. Dette kan ha med mengde nitrogen i jorda og type jord. Lier har sandjord, mens det i Trøndelag er mer leirjord.
HØSTE MED ROT
Hold rundt nederst på stengelen å dra slik at det følger med en rotbit og litt jord. En generell regel med planter er at du aldri skal høste alt sammen, men la ca halvparten stå igjen til neste år.
Grunnen til å høste med rot skal være:
Ved kutt i stengelen vil bakterier og sopp skade fiberen
Få maksimalmengde på fiber.
Jordbakteriene som følger med røttene, skal være bra for røtingen. Når kjervene hesjes under åpen himmel, vil jord og vann blande seg nedover i kjerven og på den måten bli en del av nedbrytingen.
KJERV OG BENNILD
Brenneslene ble høstet og samlet i nek, eller kjerv, hver med ca. 40 stilker der roten vender opp. Grunnen til dette antallet er omkretsen på kjerven når den er tørket og røytet. Kjerven skal ha samme omkrets som håndleddet til den som bråker. I gamle dager var dette som oftest menn. Plantene hadde blader, røtter og jord. Hvert kjerv ble knytt sammen med en bennild, et slags «tau» du lager ved å tvinne 5 - 6 brennesler som bindes stramt rundt kjerven. Når endene møtes, tvinnes også de til en stram hale som dyttes inn i midten av kjerven som om du satte deg på en skiheis. Se for deg kjerven som en Y som henger opp ned. (I filmen her viser jeg hvordan du lager bennild, men den var i korteste laget. Anbefaler å bruke litt lengre nesler som "tau".
HVOR MYE SKULLE JEG HØSTE?
Ingen av oss visste hvor mye fiber jeg skulle sitte igjen med pr plante. Denne «gårdsindustrien» skulle både gi mer fiber og være langt mer effektiv enn å jobbe med en og en plante. Vi tok derfor utgangspunkt i mengde tråd jeg vanligvis sitter igjen med når jeg jobber med enkelt planter; ca 4 m enkeltråd pr plante. Denne igjen skulle spinnes til dobbel tråd. Estimert mengde tråd pr kjerv var derfor 80 meter dobbel tråd pr kjerv. Vi landet på at jeg skulle høste 300 kjerver. Det skulle gi 24 000 m dobbel tråd til renning og innslag og skulle holde til et lite barneplagg.
Grunnet stort materialtap (les eget avsnitt om dette), høstet jeg ytterligere 4200 neste år. I tillegg høstet Aud og jeg 2000 nesler til Aud etter første frostnatt. Selv om disse 2000 ikke var med i prosjektet, viste de seg å være så intereresante at de likevel omtales under kapitlene om røyting og beredning.
FRAKTE BRENNESLER FRA HØSTESTED
Jeg hadde presenninger som var lange nok når kjervene kunne pakkes inn diagonalt. Når jeg hadde ca 8 -10 stk pr presenning, rullet jeg presenningen til en tjukk «sigar» og bar den til bilen, en Outlander med stor lasteplass. Denne «sigaren» var lur, for det skulle ingen ting til før neslene brakk. Å samle dem sammen slik, gjorde det hele tryggere for planten.
ERFARINGER FRA HØSTINGEN
Høste med rot
Industrialiserte brennesleåkrer dyrker plantene i rader slik at maskinene ikke skal skade røttene. I de fleste gamle kildene i Norge omtales høsting av brennesler med sigd eller ljå, men det finnes unntak der det står at brennesler ble høstet med rot eller «på samme måte som med lin», som jeg antar betyr med rot, ettersom planten nappes med rot og plantes på nytt hvert år. Under de store nasjonale innsamlingene av brennesle under 1. verdenskrig, ble det satt opp plakater med opprop om å sanke brennesler for fiber og mat. Disse plakatene kunne ha 12 «bud» med regler for høsting, der ivaretagelse av roten var ett av dem.
Latvisk forskning viser at det tar 3 år før fiberen er egnet for tekstil. Det betyr at du får med deg planter som kan ha dårligere kvalitet fiber når du høster. Om en vinner noen centimeter på fiber i roten, virker dette dumt med tanke på at du mister fiberen i hele planten i tre år fremover. I tillegg går det mye tid på å klubbe og bråke nettopp roten, så etter hvert begynte jeg å klippe av rotbitene.
Fordelen med å dra opp planten på rot, er at det går fort. Dessuten er det lettere å få den til å henge på hesjer når det er en «krone» på toppen av røtter som vikler seg sammen. Enkelte steder fikk jeg fri tilgang brennesler, mot at jeg dro opp med rota i håp om å bli kvitt plantene.
Tidspunkt
Før plantene tas inn til låvetørk, skal de være så tørre at de er brune og crispy. Det skal rasle når du tar i dem. Dette med tørking kommer jeg tilbake til senere når jeg skriver om beredning 2023.
Når du høster så sent som begynnelsen av september, var min erfaring at det var i seneste laget. Du får luftfuktighet og begge årene (2021 og 2022) med brennesle til tørk kom det mye regn. I fremtiden antar jeg at jeg kommer til å høste senest til midten av august, med mindre jeg kan hesje utendørs med ly for regn. Men hva gjorde de i gamle dager? Det var jo regn og luftfuktighet også da?
Høste tidligere, få finere fiber?
Fordelen med å høste sent, er at fiberen blir sterkere. På den annen side kan du lage fiber allerede fra juli, og noe jeg skal se på sommeren 2024, er om høstetidspunkt kan ha noe å si på kvaliteten på tråden. Kan det for eksempel tenkes at den fine, hvite tråden, «musselinet, fattigmannsilken» var fra fiber høstet før på sommeren?
Antall nesler pr kjerv
Antall nesler pr kjerv skal være utgjøre omkretsen på håndleddet til den som bråker. I gamledager var dette mannsarbeid. Vi samlet 40 nesler pr kjerv, men i fremtiden kommer jeg nok til å gå ned til 30.
Comments