top of page
  • Forfatterens bildeFride Kramer Riseng

HESJING, - VEGGPRYD I HAGENS BALLSAL

August - oktober 2021


300 kjerver, eller 12 000 nesler, var høstet, og hagen skulle endres til ballsal med den vakreste veggpryd. Kjervene ble hengt ute til hesjing i påvente av å kunne flytte inn på Aud og Gunnar Bakkens låve på Ryghsetra. Hensikten med hesjingen er at de skal bli så tørre og brune at de ble crispy. Noe jeg senere skulle erfare, var hvor mye tørkingen hadde å si for røytingen. Ikke ante jeg at denne uskyldige prosessen skulle bli skikkelig problematisk… 


Jeg hang solide tau eller planker på eget og naboens uthusvegg, samt mellom store trær. Jo flere kjerv som kom på tauet, jo lavere sank tauet ned mot bakken. Dette løste vi ved å bruke vinsj, slik at vi kunne stramme opp tauet flere ganger. Nå skulle jordbakteriene som følger med røttene, blande seg med vann og spres nedover i kjerven og bli en del av nedbrytingen.



 

HØSTE OG HESJE PÅ STAUR   |   MINKE MATERIALTAPET?

Hele prosjektet har vært basert på å lære gjennom erfaringer. Når jeg i ettertid kjenner til de forskjellige prosessene, ville jeg planlagt oppheng for hesjing, tørking, røyting og tørking allerede ved høsting. Det hadde vært lurt og hengt dem til tørk på hengende staur med en gang, og flyttet hele stauren til de videre oppgavene. Dette hadde nok spart kjervene for enormt stort materialtap. 

 

TØRKETID

Har vi et annet klima i dag enn de hadde i gamle dager? Hvorfor har det vært så vanskelig å tørke kjervene? Husbond Tormod mener vi har for mye skygge på tomta, i tillegg til at den ender i Holsfjorden og således får mye fuktig luft. Låver plasseres vel solfylt?

Noen av kjervene ble virkelig knusktørre, men flesteparten hadde nok fortsatt for mye fuktighet i seg da de kom på låven. Sommeren 2024 skal jeg høste på ulike tidspunkt å se om dette gjør noen forskjell. Selv om jeg ble fortalt at jeg kunne høste så lenge det var grønt på planten, kommer jeg ikke til å høste et blad for fiberbruk etter august., slik at plantene rekker å få den fine, brune crispy finishen.

 

MUGG OG SAMMENBRUDD


Da var det meteorologene raslet med paraplyene og varslet syndeflod og regn! Og regn og stor luftfuktighet kan gjøre at du ikke får tørket ut fuktigheten av brenneslene. Som igjen kan føre til mugg.

Så, for å at de tørre, fine plantene ikke skulle bli gjennomvåte rett før låvetørken, flyttet jeg dem under tak. UTE! I tillegg stablet jeg plater rundt så ikke det kommende regnet skulle sprette inn på plantene. Og de som ikke fikk orkesterplass, ble flyttet til uthuset. Ved, biltilhenger, gressklipper, hageputer og snømåker ble kastet ut for at plantene skulle holde seg tørre på tærne.

Jeg var både samaritan og hønemor, men alle disse gode tiltakene gjorde bare skade og intet gagn! For når amatører som meg tukler med natur eller jordbruk, blir det bare TULL og VÅS! For kombinasjon stor luftfuktighet og tetting med plater gjorde at mange av plantene fikk mugg på seg og så virkelig stygge ut. Noen kjerver ble hengt ut for tørk, og de som ble plassert under tak fikk større plass og mer gjennomtrekk. Gjengen inne i uthuset fikk en ekstra «treat», - vifte med kaldluft og gjennomtrekk. Og de våte plantene tørket sånn noenlunde. Eller, - gjorde de det? Gikk det egentlig bra? Dette kommer jeg tilbake til under kapittelet om røyting.

Jeg har ingen erfaring som jordbruker og fikk fullstendig panikk da regnet kom. For selv om jeg sørget for at plantene ble skjermet for nedbør, var jeg ikke klar over hvor stor skade LUFTFUKTIGHETEN kunne gjøre. På rekordtid var plantene dekket av mugg. I påvente av tilgang til låven ommøblerte jeg plantene, hang dem ut til lufting med vekslende vær, kjøpte stor vifte med roterende kaldluft for bruk inne i uthuset hvor dørene sto oppe for å få gjennomtrekk. Det var et forferdelig syn.



 

SÅ… HVA ER KONSEKVENSEN AV MUGGEN?

På noen av innsamlingsplakatene for brennesle under første verdenskrig sto det 12 «bud» for høsting av brennesle. To av disse «budene» omhandlet fuktighet og mugg:

Bud nr 6.

I godvær tørkes stenglene i friluft, legg dem bortover bakken på grusunderlag og vend dem ofte eller still dem opp i pyramideform. I dårlig vær tørkes stenglene i et luftig rom. Legg dem kryssvis over hverandre, men ikke før de er knusktørre, da de ellers vil mugne. De må aldri bli våte. Unngå opphopning av frisk brennesle, for det vil føre til at alt blir ødelagt.


Bud nr 9.

Sjekk fra tid til annen at det som er høstet ikke mugner. Mugne stengler og blader må fjernes, da muggen ellers vil spre seg. Pass alltid på at blader og stengler holdes tørre.

Dessverre sto det ikke noe om hvilke  konsekvenser muggen kunne gi. Kan hende hadde dette noe med symptomene som viste seg da vi året etter begynte å røyte…..

 

 

 

 

 

 

31 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page