KLEDT I SPINDELVEV OG SKYER
Oppdatert: 13. aug. 2021
”Nesletraaden er, naar Tilberedningen er endt, b l e n d e n d e hvid paa en Maade, som ikke overtræffes af noget av noen som helst andet Stof, og derhos fin, saa fin, at den kun staar tilbage for Silke. Farveren faar ved en overmaade simpel Behandling af Neslen en farve, hvis Effekt fullkommen tørr maale sig med Silkens: den naturlige Glans hjælper saa at sige med ved Farvningen, skimrer gjennom enhver Farve, og beliver den, saa det er en Lyst at se det farvede Garn.” (Oppland avis 10. oktober 1881, side 2)
Denne babymössan er en del av Örebro Läns Museums samling. Den skal være laget av nettelduk og har tilhørt Fru Enberg, (1876 – 1964). | Inventarnr. OLM-23174 | Med tillatelse til å dele på nett, fotograf ikke oppgitt | lenke digitaltmuseum.se
Nå som landet – og verden – har vært pakket ned og gjemt bort for covid har det ikke vært lett å få tilgang til originale gjenstander for fotografering. Men til høsten skal Kristine og jeg få se, og fotografere, dette spindelvevet av en kjole ved selvsyn!
Kjolen kom til Telemark Museums tekstilsamling i 1923. Den har tilhørt Maren Caroline Sartz, født Bugge (1798 -1834), gift med løytnant Aleksander Bugge (1790-1852) som var trelasthandler i Larvik.
Dette er en empirekjole produsert mellom 1820 – 1834 med høyt liv, puffermer og pyntet med silkebånd og kniplinger. Teknikk er vev-lerret håndsøm med kniplingsdekor. Som det går fram av eldre beskrivelser av kjolen, kan materialet i kjolen være laget av neslefiber, såkalt nettleduk.
Gjenstandsnummer: TGM-BM.1923-24:068, les mer informasjon om kjolen på Digitalt Museum.
Som en kuriositet anbefaler jeg også å flere skatter fra Telemark Museum, feks Maren Caroline Sartz’s sko og ikke minst hennes hefte over hårhåndarbeider og klokkekjede laget av hår! Maren Caroline var mor til professor Sophus Bugge som med sin vide og dype historiske forskning (jeg skal ikke engag prøve å gjengi den) får professor Drøvel til å blekne.
Brudekjole 1797. Nasjonalmuseet i Købenahavn. Foto: Roberto Fortuna og Peter Danstrøm
Nasjonalmuseet i København har også en nydelig brudekjole fra 1797 som antagelig har tilhørt
Eleonora Sophie Rantzau (f. 1779), da hun i 1797 ble gift med lensgreve Preben Bille-Brahe, Hvedholm. Museet har til og med vært så hyggelige å dele mønster av kjolen!
Felles for disse tre plaggene er at de ser ut som om de er spunnet av spindelvev og skyer! Men var de laget av brennesle?
BOMULL I NETTELVEVEN = GJØKEEGG I REDET
Selv om det står i plaggenes beskrivelse at de er de laget av nettleduk, kan det likevel vise seg å ikke stemme. (Men la oss håpe de er det!) På 16-1800 tallet økte nemlig import av bomull og andre spinnefiber fra den store verden. Med inntoget av den industrielle revolusjonen ble det mulig for flere å kjøpe ferdig vevde stoffer, eller i det minste, fiber klare for spinning. Men til tross for at brenneslen gradvis ble erstattet med andre fibre i tekstilproduksjonen, beholdt nettelduken navnet. Helt inn i 1940 tallet ble det annonsert nettelduktekstiler for salg i Norge, men som ikke inneholdt en trevl av brennesle. Allerede i 1798 skrev Carl Philipp Funke om brennesletekstil som noe fra forrige tider, og at den var finere enn bomull:
"Netteldug (Musselin) har faatt navn derfra,at man i forrige Tider vevede den av at tilberedte og spundne Traade av den store Nessle, men der naturligviis ogsaa maatte være en meget glattere Tøjsort, end den nuværende Netteldug av Bomuldse garn".[1]
Gunnar Weisæth skriver at viltvoksende brennesle hadde mindre mengde fiber pr plante enn den «nye sorten», men ga til gjengjeld bedre kvalitet. «Til og med ble det her i Norge foretrukket neslegarn fram for garn av lin i de vevnader som skulle til bygdemøllene for sikting av mel.»[2]
Noen mener at brenneslen ble danket ut av lin og hamp lenge før både bomullen og den industrielle revolusjonen. Likevel hadde tekstil av brenneslet en ingrediens som gjorde det så ekslusivt at det ble foretrukket fremfor silke og andre ekslotiske tekstiler.
HVA DET VAR blir et annet innlegg om blodslit, kirkegårder og smerte, - prinsesser og stormenn. Det innlegget må du få med deg. Meld deg på bloggen her nederst på siden. Subscribe, subscribe!
[1]Funke, Carl Philipp. Naturhistorie og Technologie for Lærere i Skoler og for dem, som (nyder?) disse Videnskaber. 1798, side 672. [2] Weisæth Gunnar. Brennesle som nyttevekst. Våre Nyttevekster 1992:nr 2:35-47