top of page
  • Forfatterens bildeFride Kramer Riseng

FØRSTE RUNDE RØYTING AV BRENNESLER

JULI - AUGUST 2022

Hele høsten og vinteren hadde brenneslene hengt på Ryghsetras låve og tørket seg til 1/3 av opprinnelig volum. Den 8. juli 2022 gikk klarsignalet for sommerens basketak der vi badet sammen med strittende stengler og røtter.




FORMÅL MED RØYTING
  • Målet er å løse opp forbindelsen mellom cellulosen inni planten, og det ytre laget med fiber.

  • Samtidig blir veden sprø slik at den lettere knuses og slipper fiberen under beredning…


Våre venner, nedbryterne (bakterier og sopp)

Et poeng med å høste med rot, skulle være jordbakterier. Disse skulle drysse nedover planten når de hesjes og tørkes, og vil utgjøre en røyteprosess i seg selv, spesielt når det regner.  Dette skulle også være et pluss når du røyter i badekar.


Vi har forskjellige hovedgrupper med bakterier enten de er over vann med mye oksygen, eller under vann med lite oksygen. Det finnes også bakterier som jobber helt uten oksygen, men de kan være skadelig for folk.


HVA ER RØYTING

Røyting er en styrt forråtnelsesprosess, utført av sopp eller bakterier.

Det finnes en rekke røytemetoder;


  • Plantene kan legges på bakken, i snø eller i vann. Myrpøler med stabil vannstand og temperatur er spesielt egnet, men også grunne områder i innsjøer og bakevjer i vassdrag kan brukes.

  • Det er også folk som høster brennesle røytet på rot sent på høsten, men dette kan være et sjansespill dersom det kommer mye fuktighet som kan ødelegger fiberen. (Jeg har selv høstet planter røytet på rot to ganger; Det ene året funket det helt fint, mens det neste år resulterte i ingen verdens ting. Da regnet det i ukesvis og plantene ble satt inn i uthus mens de var våte.)

  • I «sydligere» strøk (også i sør- Norge) er det dem som høster etter vinterrøyting, altså når vårsola har tørket opp fuktigheten etter vinterens våte dyne. I deler av Russland og Øst-Europa er det vanlig med snørøyting, men der har de tørre og kalde vintre.

  • De som ikke har tilgang til bekker, myrer og vann kan røyte i badekar, basseng eller, som det også ble gjort i gamle dager; i pram!

 

PRINSIPPER FOR GJENNOMFØRING

I gamledager var det vanlig å røyte i myrvann
Myr i skogen

Historisk har man røytet fiberplanter i myrvann, men også i større innsjøer, bakevjer i elver og lignende områder kan benyttes.

Under en tradisjonell myrrøyting av plantefiber legges kjervene i vann med en temperatur på ca 10 – 15 grader, men man kan røyte med varmere temperatur enn det.  (Det er ikke bra å røyte med kaldere temperatur, som vi gjorde påfølgende år. Prosessen kan stoppe opp, og det blir vanskelig å forutse prosessen.)

De to første dagene suger kjervene fuktighet og blir gjennomvåte. Hele kjerven skal ligge under vann. Deler som stikker opp røytes ikke.


Etter noen dager begynner gjæringen, og det kommer et «skumlag» på toppen og vannet lukter som gammel utedo.


Jeg fikk beskjed om å bruke røytestige som skulle holder kjervene under vann og sikrer at ikke plantene flyter av gårde.

Siden jeg skulle røyte så mye, ble kjervene lagt i vann på samme staur som de var tørket på. Staurene med kjerver ble lagt overlappende og bundet på kryss og tvers slik at ikke plantene skulle løsne og forsvinne.


Det kan være lurt å dekke til om man røyter i kar. Visstnok kan en skape en tettere luftrom som får fortgang i prosessen, men ikke minst slipper insekter og fugler drukningsdøden om de forviller seg ned i røytevannet.


 

RØYTING ETTER LYD OG MOTSTAND

Overraskende er det ikke fiberen, men veden inni, som avgjør om røtingen er ferdig. For fiberen er temmelig upåvirket av røtingen.

  • Stengelen skal være så myk at den ikke knekker.

  • Når du bender og brekker, skal den åpne seg i flere deler.

  • Den skal ikke lage knekkelyd ("wienerknekk" etter lyden når du biter over en wienerpølse) når du bender stengelen.

  • Når du klemmer rundt kjerven, skal den svuppe eller surkle som en svamp.

  • Du skal kunne dra fiberen fra topp til tå


Det ble lagt mye vekt på at vi skulle ta utgangspunkt i 40 døgngrader under røyting. Dette er temperatur i vann x døgn. (F.eks. 4 døgn md 10 grader = 40 døgngrader). Dette viste seg å ikke ha relevans, så jeg utelater det her.

 

 

VARIANTER FOR Å RØYTE I VANN SOMMER 2022

Vi prøvde ut 4 (6) ulike former for vannrøyting;

  1. Liggende i Hagatjern, et stort tjern eller liten innsjø ved Ryghsetra

  2. I et kunstig «basseng» i Hagatjern

  3. I badekar med myrjord

  4. I badekar uten myrjord

  • Ekstra; røyte ferske brennesler i badekar uten blader, rot og myrjord

  • Ekstra: røyte med bladene adskilt i fiberduk 

 

Kjervene ble merket med fargede gavebånd etter metode for røyting. Det er nemlig først under spinning en kan se hvor vellykket røyteresultatet ble, basert på mengde  fiber og kvalitet. Jeg har også ført temperatur, tid, mengde, lukt, og hvordan plantene har oppført seg. Dette tar jeg ikke med her.


GUNNAR BAKKEN LAGER BASSENG I HAGATJERN!

8. juli 2022

Staur med kjerver ble lagt på kjerre og fraktet til Hagatjern nedenfor Ryghsetra. Det er mye strøm i Hagatjern og til tross for størrelsen kan tjernet, eller innsjøen, også ha krappe bølger. Vi var derfor spente på om nedbryterne ville få «ro» til å gjøre jobben sin. Hensikten med basseng i Hagatjern var å gjenskape en bakevje i en elv eller en mer stillestående myr.


Gunnar laget derfor et kvadratisk «basseng» av tre stokker der vi festet en stor presenning. Den siste veggen var åpen for å ha tilsig av friskt vann.


Foto Fride Kramer Riseng. Tørkede kjerver på vei til ferieparadis, et basseng i Hagatjern


Staur med 10 kjerv ble lagt overlappende som drageskjell eller takstein. Over kjervene ble det lagt småtrær og over dem igjen, greiner. Kronen på verket var steiner som presset plantene under vann.

Vanntemperaturen lå mellom 18 og 20 grader.

 

«BLÅ» RØYTING I KUNSTIG «BASSENG» I HAGATJERN

Hagatjern 8 – 11 juli 


Gunnar Bakken har laget et kunstig basseng i Hagatjern
Røyte i Hagatjern

Foto Fride Kramer Riseng. Gunnars basseng til høyre. Trær og steiner holder kjervene nede. Øverst til venstre sees kjervene som røytes "fritt" på bunnen av Hagatjern.


Første døgnet var plantene i og utenfor bassenget harde å ta i. Når stilkene ble bøyd lagde de lyden av «wienerpølseknekk», og de ville ikke splittes når de ble bøyd.

11. juli var brenneslene i bassenget slimete å ta på. Stilkene hadde fortsatt knekkelyd, men fiberen slapp cellulosen. Stilkene var likevel harde å ta på, og det kom ingen «surklelyd» når jeg klemte rundt kjervene. Jeg fikk beskjed fra mentor om at plantene inni bassenget hadde fått en kraftigere bakterie oppblomstring som kunne bryte ned fiberen. Samtidig hadde ikke veden inni fått tid til å brytes ned! Dommen var at vi skulle ta opp kjervene med en gang. De ble merket med blå gavebånd og hengt til tørk utendørs under tak. Der skulle de henge til oktober før videre tørking i bakstehuset som har god lufting.


 

«NAT» RØYTE «FRITTLIGGENDE» I HAGATJERN

Hagatjern 8 – 12 juli

Brennesler ligger på bunnen
Vannrøyte

Foto Fride Kramer Riseng. Kjervene ligger under vann, til høyre del av Gunnars basseng


Utenfor bassenget festet vi staur med kjerv som overlappet hverandre som drageskjell eller takstein. De ble liggende som en lang rad langsetter land. Staurene ble festet med tau slik at de ikke skulle flyte av gårde. Kjervene fikk småtrær, greiner og stein over seg.

Også disse plantene oppførte seg veldig likt som plantene inni bassenget og ble litt slimete, til tross for at de hang fritt i Hagatjern. Kjervene fikk ligge til 12. juli, altså fem dager i vann, og ble deretter hengt til tørk utendørs sammen med de andre. Disse fikk ingen fargebånd, men ble surret med hampesnor / hyssing der bennilden hadde løsnet.


 

DUGURD FOR MENNESKER OG DYR

Da neslene kom til overflaten, inviterte endene til fest. Råtnende brennesler var tydeligvis et festmåltid. Og Aud Bakken inviterte til god, gammeldags DUGURD. 

Aud Harstad Bakken har laget deilig mat for oss
Dugurd, mat for arbeidsfolk

Foto Fride Kramer Riseng. Tormod, Gunnar og Aud spiser Ryghsetras dugurd.


Brennesler er delikatesser for ender
Ender liger røytede brennesler

Foto Fride Kramer Riseng. Endene elsker røytede nesler!

 

BADEKAR UTEN MYRJORD

Sylling 10 – 12 juli, temperatur 14 – 20 grader

6 kjerver ble lagt i badekar med vann. Oppå kjervene ble det lagt netting som holdt alt nede med enkelte murstein / takstein øverst. Det ble skiftet ut litt vann hver kveld. I tillegg rørte jeg i vannet for sirkulasjon. 

Tredje dagen begynte vannet å skumme. Det var ikke knekkelyd og stilkene ble splittet, men fiberen ville ikke slippe taket. Det kom heller ingen surklelyd når jeg klemte rundt kjervene. Likevel opplevde jeg disse kjervene som bedre røytet enn de som hadde myrjord i vannet.  Jeg ble anbefalt å ta kjervene den tredje dagen og la det andre karet – det med myrjord, ligge til dagen etter.




 

RØYTE I BADEKAR MED MYRJORD  

Sylling 10 – 13 juli, temperatur 14 – 20 grader 


6 kjerver ble lagt med myrjord i bunnen for å prøve å gjenskape røyting i myrpøl.  Også dette karet fikk hønsenetting med takstein / murstein som holdt kjervene nede under vann.

Skiftet ut litt av vannet hver kveld og rørte litt rundt i vannet.

Andre dagen var vannet temmelig skummete, men plantene var ikke slimete. Stilkene i dette karet hadde mer knekkelyd enn de i karet uten myrjord. Fiberen ville ikke slippe og kjervene lagde ingen surklelyd når jeg klemte rundt på dem.

Den fjerde dagen luktet vannet virkelig vondt, plantene var litt slimete. Stilkene splittet seg, og det var mulig å dra av fiberen, men kjervene ble liksom aldri myke å klemme på. Mye skum og lukt.

 


RØYTE FERSKE PLANTER I BADEKAR  

10. juli - 31. august 2022, 14 - 19 grader

Små spirer vokste ut fra stengelen, klare til å plantes
Brenneslespirer

10 juli prøvde jeg å røyte helt ferske planter uten å tørke dem først. Men ingen endring var å se ettersom dagene gikk! De var like harde å klemme på, ga knekkelyd når jeg bøyde dem og hadde ikke nærheten av «svuppelyd» når de ble klemt. Ingen lukt (siden de var så få).

Også ble de…glemt helt til 31 august!

Da var det fortsatt ingen algeutvikling og status var som før. En liten artighet: Den 31 august hadde stenglene fått skudd i hvert bladfeste. De lå som en Elsa Beskow tegning; høflig oppstilt som små åkerrader, klare til å settes i bakken!


 

RØYTE KJERV MED FIBERDUK I BADEKAR

Sylling 21 - 27 juli, ett kjerv, 7 dager. Temperatur 16 – 18 grader.

Bladene er skilt fra stengel og pakket i fiberduk i bunnen av badekaret. Det ble ikke tilsatt myrjord.

Etter tre dager var det fortsatt wienerknekk, stilken delte seg, fiberen slipper ikke av seg selv, men kan dras av. Litt svuppelyd. Fjerde døgnet begynner kjerven å få surklelyd når jeg klemmer rundt, likevel fortsatt knekkelyd i stengel.

Jeg ble anbefalt å ta opp kjerven fjerde dagen, men av private årsaker fikk jeg ikke tatt den før sjuende dagen! Stilkene var da slimete med knekk, men fiberen skled av. Til tross for knekk i stenglene, fikk jeg likevel svuppelyd når jeg klemte rundt kjerven. Dette var rart! I ettertid lurer jeg på om jeg må ha klemt på enkeltstengler med knekk, ettersom kjerven lagde surklelyder?

 

RØYTE MED OG UTEN MYRJORD 

31. august – 5. september 2022, temperatur 7 - 15 grader

Sommeren gikk, og vi ventet på kjøligere badetemperatur. Det ble røytet 6 kjerver fordelt på to kar med og uten myrjord. Temperaturen endret seg fra 7 til15 grader, der gjennomsnittstemperaturen var 12. Det var liten eller ingen variasjon mellom de to karene. Jeg omtaler dem derfor samlet.

2 september: Fortsatt stive stengler med wienerknekk. Skiftet ut litt vann.

3 september: Ikke wienerknekk, men vanskelig å vri så stilken deler seg. Fikk dratt av fiberen fra topp til tå, men jeg måtte bruke litt kraft dra jeg dro den av. Sendte video til Kristine som ikke kunne nås.

4 september: Får dratt av fiberen, men den deler seg eller ryker. Stengelen vil fortsatt ikke splittes når jeg vrir på den, og det er ingen surklelyd når jeg vrir på hele kjerven samlet. Sendte video til Kristine som ikke kunne nås. Skiftet ut litt vann.

5 september: Samme som før, fiberen ryker ytterligere. Henger opp alle kjervene til tørk.

 

HUSKELISTE
  • Røyting kan gjøres på alle steder der det står vann samlet.

  • Unngå direkte kontakt med drikkevannskilder, avklare med grunneier.

  • Hele kjerven skal ligge under vann, - pass på at de ikke flyter av gårde.

  • Kjerven skal lage svuppelyd, eller surklelyd, når du klemmer rundt den

  • Brekker stengelen med knekkelyd er den ikke klar.

  • Fiberen skal slippe cellulosen, det skal gå an å trekke av fiberen i hel lengde uten at den ryker.

  • Plantene skal tørke godt både før og etter at de røytes. 

  • Vannet må skumme og det skal lukte utedo for at kjervene skal være røytet.(Det rare er at dette blir en god lukt etter hvert!)



FORURENSNING

Oppblomstring av naturlige bakterier skjer uansett i en vanlig myrpøl om sommeren! Røyting som den gården har gjort opp gjennom tidene forurenser strengt tatt ingen ting. Det handler om skala, - at du ikke lager så store opphopninger at det fører til problemer. Skal du røyte og tømme et badekar over flere ganger om sommeren kan du lage en liten fangdam med grus og sand som vasker vannet. Men enda bedre er å bruke vannet til vanning og gjødsling. Likevel har vannrøyting gjort mye skade flere steder i verden med alvorlig forurensning. Da har det  vært røytet i store omfang over tid.


Før røytingen (første og andre runde i april – mai 2023) kontaktet jeg lokale myndigheter, mattilsynet og Norges linforening for å høre om det var noe jeg måtte vite eller ta hensyn til når jeg røytet. (Tror også jeg kontaktet Naturvernforbundet.) Det var ingen innsigelser på at jeg røytet, (jeg spesifiserte for eksempel Hagatjern). På den annen side skal det sies at Mattilsynet og lokale myndigheter aldri hadde hørt om røyting. Det skulle vært intereresante å forsket på eventuelt skadeomfang satt opp mot nyttebruk av røytevann når det skjer i basseng / badekar, og om det i større vann kan ha en berikende påvirkning på vannbunnen og for dyrelivet. Vi så for eksempel at endene ble veldig glade i brenneslen. Alt henger så klart sammen med mengde og omfang, - uansett hadde det vært nyttig å finne ut mer om dette.

 

Selv røyter jeg i badekar i Sylling. Karene står på paller, slik at de kommer opp fra bakken. På undersiden har jeg kraner, slik at jeg kan tappe gjødselvann rett i bøtter.

Normalt skiller jeg blader fra stilk og legger bladene inni jorbærduk nederst i badekarene, som teposer. Når neslene er ferdig røytet, er det bare å ta stenglene ut, men la bladene ligge lenger. Et badekar fullt av blader vil fort oppløses til en håndfull masse, og resten blir verdens beste gjødselvann. Jordbærduken fungerer som en sil. Den blir ekkel å se på, men etter en spyling med hageslangen, blir den klar for ny bruk! Med andre ord en vinn-vinn-vinn-situasjon natur og mennesker.



ERFARING MED RØYTING 2022

Det var nesten umulig å få alle symptomene på vellykket røyting. Mer om dette når jeg skriver om andre runde med røyting våren 2023.


En overraskelse var at vannet i Hagatjern var varmere enn i badekarene. Kan dette skyldes at solen fikk en stor flate å varme opp på innsjøen? Vi vet ikke!


De siste kjervene ble røytet i august – september under «trøndersk temperatur». Heller ikke denne gangen oppførte plantene seg som forventet, til tross for at det skulle være gode røyte forhold.

Det var heller ikke mulig å komme i kontakt med mentor over flere dager, så noen av kjervene ble liggende lenger enn jeg tidligere var anbefalt. I ettertid viste det seg at dette var en fordel, og at plantene skulle ligget mye lenger i vann enn det hun først sa.


Om det skal være noen konklusjon må det være at røyting er noe man må øve seg frem til over tid og må læres gjennom hendene og sansene. I tillegg, så klart, ved å lese stenglenes symptomer!

 

19 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page