• Fride Kramer Riseng

STIKLINGER, RUSS OG MAFIA

Oppdatert: 7. jun. 2021

Om brenneslen hadde vært mottagelig for covid, ville den gått rett ned for telling. Den er nemlig naturens evige russ, så til de grader sosial at den gjør alt den kan for å komme i kontakt med andre brennesler. I tillegg mangfoldiggjør den seg selv, slik at hvert rotskudd blir til en hel familie, - sammensveiset og sterk som en mafia.



En våt og kald vår i både Steinkjer og i Lier gjorde at den avtalte april turen til Trøndelag ble utsatt til mai. Formålet var – bokstavelig talt – å sette første spatak for dyrkingsfelt av vill stornesle for å dokumentere vokseforhold, vær og vind. Og dermed var det duket for Kristines første leksjon der hun lærer meg om:



JORD OG VOKSEFORHOLD


Dette prosjektet handler om å lage tekstil av vill stornesle, men for dagsaktualitet er det jo absolutt et poeng også å finne brenneslesorter med mye fiber. I gamle kilder finner vi at det ble innført en ny sort brennesle som ga mer fiber, men ikke så vakker kvalitet. Hvilken sort gjenstår fortsatt å finne underveis i prosjektet. I Tyskland dyrkes i dag en brennesle som heter Malene for tekstilindustri.


Men før vi går videre med storneslen, skal vi ta en dypdykk i det den har rundt føttene, nemlig jorda. Vokseforholdene i Steinkjer og Lier var i høyeste grad forskjellige! I Steinkjer plantet vi stiklinger i masse fra et brytningsfelt med jord, sand, stein og leire, - næringsrik og full av kalium. I Lier, derimot, plantet vi i luftig matjord med sand. For meg så feltet i Steinkjer ut som Gobiørkenen. Jeg kunne vanskelig se for meg at den leirete grushaugen skulle bli en frodig brennesleåker. Men så forteller Kristine noe vakkert:

Brennesleplantene vil tilføre mer mikroliv i jorda, - flere mark og insekter, som etter hvert vil sette preg på jordsmonnet. De sosiale vesenene inviterer jo til fest og baluba! I tillegg vil jorda gi god smak på bladmaterialet. Naturen er underlig…!

Brenneslen vokser nesten hvor som helst og vil ha ulikt næringsinnhold om den vokser på en grushaug, i leire eller fet matjord. Fiberkvaliteten blir best når planten vokser på leirebunn med kalium i bakken. For eksempel vil fibrene bli sterkere i planter som står vindutsatt, omtrent som at våre muskler vokser når de trenes.


Planten skyter i været bak utedoer og møkkakjellere, men selv om den elsker nitrogen (gjødsel), klarer den seg med enkle voksekår. Lager du suppe av planter bak en utedo vil suppa smake vondt, men planten vil være super til gjødselvann. (Apropos suppe og mat, skal du høste unge skudd eller toppskudd av planter i april - juni og unngå gjødselhauger. Ta aldri alle plantene i en tue, men la noen stå igjen for fiberbruk eller som gjødsel for planten. Hvis vi ikke høster planten, vil den gjødsle seg selv. Nå som vi skal høste for fiberbruk bør vi gi noe plantegjødsel tilbake til dyrkningsfeltet. Da kan vi bruke røtevannet. Jo mer plantenedfall, dess bedre nedbrytere dukker opp til høsten. I tillegg hindrer den jorderosjon og holder på karbon i jorda som er det vi trenger for å stoppe global oppvarming!)


I gamledager ble brennesle dyrket for fiber, fattigmannskost og som dyrefôr [1]. Den ble gjerne sådd i områder uegnet annet jordbruk som skråninger og urer. I dag er det en fordel om en kan komme til med ljå eller slåmaskin uten å ødelegge jorda. I tillegg anbefaler Kristine å dyrke på steder uten andre jordbruksvekster slik at du kan holde utkikk.


For planten sprer seg! Brenneslen er en pioner som overlever som art ved å bre seg utover så bakken på jakt etter brennesle selskap, ivrige etter å sette rotskudd. Hver rotstengel vil opprette en familie som kan stå i 12- 15 år uten annet stell enn høsting og litt gjødsel. Ved å ta opp stiklinger vokser dyrkingsfeltet i omfang ettersom hver nye plante blir en tue.

Grunnen til denne sosialiseringen er ikke bare russetid og jazz, men at de er særbu, - det vil si enten han- eller hunplanter, avhengig av hverandre for å føre slekten videre. Brenneslen formeres ved at insekter blander pollen fra plante til plante. Av den grunn strekker de seg mot hverandre. Vi plantet derfor stiklingene i Steinkjers Gobiørken med 10 cm avstand i hver retning. Da ville de jobbe for å komme nær hverandre. Storneslene vokser i klynger slik at du høster ca 3 planter for hver stikling du har sådd, som hver får 3 planter neste år osv. Smånesle har rød rot stengel, mens storneslen har gule røtter. Neslene kan flyttes når som helst på året som stikling, men blir minst stresset om de plantes når de er 5-7 cm høye med mindre bladmasse. Det er viktig å få med både hårrøtter og noe bladverk. Jo mindre hårrøtter, jo mindre er sjansen for at planten klarer seg. Pass også på at jorda får fukt og at ikke røttene soltørkes.





Tilbake i Lier plantet jeg stiklinger i et felt i hagen. Nå har jeg en hage med vekt på trær, ville blomster og eng, og valgte å plante stiklingene rett i jorda uten noen form for pløying og luking. Voksefeltet er ikke store greiene, kanksje 16 m2. Det er fordi jeg er litt redd for at plantene skal ta overhånd i hagen og fordi jeg allerede har tilgang til viltvoksende brennesle andre steder. Dessuten venter jeg med å lage "åker" til jeg vet hva slags brennesle sort jeg skal dyrke fremover. I første omgang har feltet to formål: Dokumentasjon av vokseforhold, samt voksested for mat jeg vil teste uten forurensning av noe slag. Og nå, etter ca 3 uker voksetid, ser jeg at feltet likevel må lukes for andre planter - med øks!



Mens de ville neslene, russen som har kommet ubedt, har det helt konge og spretter opp som et dekkende teppe i hagen. Chickelacke, bummelacke, jazz bom bøh!

[1] Presten Hans Jacob Wille skriver i Beskrivelse over SillejordsPræstegjeld i Øvre Tellemarken i Norge (1786) .

80 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle