VI TESTBEREDER BRENNESLER RØYTET I SOMMER

Så har sannhetens time kommet; resultatet fra sommerens røyting! Vi testbereder brennesle med både linredskap og kopier av gamle (brennesle-)redskap. Alt skal være klart når vi setter i gang med beredningen til våren.

(Bilder og filmer nederst på siden)

Foto_Fride Kramer Riseng_Fra plante til plagg_Brenneslefiber

GRUNNMUR OG REISVERK

Men first things first; la oss repetere hvorfor vi røyter og hva det har å si for beredningen:

Kort forklart ligger fiberen helt ytterst i stilken, og innerst inne har du veden, cellulosen. Grunnmur og reisverk! Når kjervene (nekene) skal bearbeides med klubb, bråke og klammer / klove, er det om å gjøre at fiberen slipper taket fra cellulosen, og at cellulosen blir så sprø og porøs at den knuses i små biter og faller av. Derfor er det at vi røyter, og for at laget mellom fiber og cellulose skal gi slipp.

BEREDNING

Tidspunkt og været er også avgjørende når kjervene skal bearbeides. De skal selvfølgelig være tørket etter røytingen, og været må være godt og varmt, ideelt sett med litt vind som drar støvet unna. Med fuktig vær må du jobbe lenger med hvert kjerv, og fiberen slites i stykker. Iflg Kristine skal arbeidsstasjon utenfor en varm låvevegg være det ideelle arbeidsstedet. Kjervene skal varmes før beredningen, slik at cellulosen blir ytterligere sprø. Dette ble gjort i baksteovner før i tiden. Ettersom prosjektet følger det trønderske årshjulet på bondegårdene, er tiden for bereding rundt midten av april. Da deltar også enkelte medlemmer fra Drammen og Opland Husflidsforening!

OG RESULTATET AV RØYTINGEN VAR...

Så i november dro husbond Tormod og jeg til Kristine i Steinkjer der vi testberedte brennesler. Vi jobbet med Kristines linredskap og hadde med første utkast av pragmatiske kopier av gamle redskap vi har laget.

Til tross for at kjervene hadde luftet seg i flere måneder, var de fortsatt fuktige. Dette skyldes nok luftfuktigheten som kommer seg inn i uthus og bakstehus. Kjervene ble lagt inne foran vifteovn for tørk. Vi jobbet (inne - med masker) i to dager, og det rare var at vi fikk mye mindre fiber på dag to enn dag en. Hva dette skyldes aner vi ikke.

Dessverre var cellulosen standhaftig og var ikke lysten på å slippe taket i fiberen. Dette skyldtes nok for lite røyting i sommer. De kunne ligget i flere dager! Best resultat fikk vi på kjerv som var røytet i 6 dager. Den slapp veden lettere enn de andre og var veldig lys.

Mye bearbeding sliter på fiberen og tar vekk glansen. Vi måtte derfor gi oss før vi ideelt skulle. Resultatet var svært lite fiber og store mengder stry. Det lengste stryet tok jeg med hjem og fikk sortert mens jeg lå horisontalt på sofaen med korona. Ifølge Kristine skal ikke fiberen kardes; Det lengste stryet (avkapp, knekt fiber) kan gres med ullkammer, alt annen stry var opprinnelig fyllstoff til seletøy og møbler.

Det var STORT å bearbeide fiber på denne måten, og ga virkelig mersmak. Men er det egentlig mer tidsøkonomisk enn når man behandler ferske planter? Tja,- det er jeg neimenn ikke sikker på når jeg oppsummerer alle arbeidsprosessene fra høsting til ferdig fiber…

Kristine beholdt 16 kjerver og skal se om det går an å etterrøyte brenneslene, og jeg venter i spenning. Jeg uler mot våren!

VI BEREDER BRENNESLER MED LINREDSKAP

VI BEREDER BRENNESLER MED KOPIER AV GAMLE REDSKAP

AND THE WINNER IS…KOPIER AV GAMLE REDSKAP!!!

Vi jobbet både med linredskap og kopier av gamle hamp- og brennesleredskap. Til tross for at dette var første utkast av kopier som ikke var slipt nok med sandpapir og fortsatt hadde små sprekker der fiberen satte seg fast, var det faktisk kopiene av de gamle redskapene som ga best resultat. Dette overrasket meg, ettersom linbråka så mye mer effektiv ut. Nå tok vi ikke tiden på de forskjellige operasjonene. Det må vi gjøre til våren, kanskje vinner linbråka der? Uansett:

De gamle vet best!

BILDER AV FIBER OG STRY

Øverste rad er fiber, resten er stry. Siste bilde viser fiber og stry ved siden av hverandre.