MUGG, SAMMENBRUDD OG LÅVETØRK

Høstingen skulle skje i slutten av august, begynnelsen av september. Men Kristine hadde også sagt jeg kunne høste til alle bladene hadde falt av eller fiberen slapp stengelen nede ved rota. Så ettersom sola skinte i sommertemperatur, fortsatte jeg å høste ut september. Plantene hang tørre og sprø på rekke og rad, og sesongen som veggpryd i hagens ballsal nærmet seg slutten.

300 kjerver, eller 12 000 brennesler, var høstet og tørket. Nå ventet de på reisens neste post, - den dype hvile inne på Ryghsetras låve i Hagatjern, Mjøndalen. Her skal de tørke til juli 2022.

Men også låven måtte gjøres klar. For årlig arrangerer Aud og Gunnar Bakken slåttekurs og lauving av trær med vekt på praktisk skjøtsel av biologisk mangfold. Nå skulle låven i tillegg romme 12000 brennesler med fortsatt god gjennomtrekk og fremkommelighet.

HIMMELENS SLUSER ÅPNER SEG

Da er det meteorologene rasler med paraplyene og varsler syndeflod og regn! Og regn og stor luftfuktighet kan gjøre at du ikke får tørket ut fuktigheten av brenneslene. Som igjen kan føre til mugg. Som igjen kan ødelegge fiberen.

Så for at de tørre, fine plantene ikke skulle bli gjennomvåte rett før låvetørken, flyttet jeg dem under tak. UTE! I tillegg stablet jeg plater rundt så ikke det kommende regnet skulle sprette inn på plantene.Og de som ikke fikk orkesterplass, ble flyttet til uthuset.Ved, biltilhenger, gressklipper og snømåker ble kastet ut for at plantene skulle holde seg tørre på tærne. Jeg var både samaritan og hønemor.

Men alle disse gode tiltakene gjorde bare skade og intet gagn! For når amatører som meg tukler med natur eller jordbruk, blir det bare TULL og VÅS!

SÅNN GIKK DET...

Så hvordan rette opp skadene? Ojojoj, disse kjervene med brennesler var blitt noe langt større for meg enn stilker av ugress. Jeg vet det høres latterlig ut, men jeg er glad i dem som dyr eller barn!

Noen kjerver ble hengt ut for tørk, og de som forble plassert under tak fikk større plass og mer gjennomtrekk. Gjengen inne i uthuset fikk en ekstra «treat», - vifte med kaldluft og gjennomtrekk. Og de våte plantene tørket sånn noenlunde.

På Ryghsetra ventet Aud og Gunnar med staur og oppheng. Jeg har ikke ord for hvilken opplevelse det var å få plantene inn i dette gode huset med gjennomtrekk og lukt av høy, brennesler og løv. Låven hadde tørket avlinger i (flere?) hundre år og blir i dag styrt av trygge mennesker med erfaring innen høsting og tørking på lag med naturen. Vi feiret med gårdens eplekake og eplesaft inne på låven. Jeg senket skuldrene og tenkte: JEG TROR PÅ ET LIV FØR DØDEN!

HVA LÆRTE JEG AV DETTE?

Tja… Dessverre får Kristine fortsatt ikke kommet og sett på «avlingen», så jeg krysser fingrene for at det er overkommelige muggmengder som ikke bryter ned fiberen. Hadde jeg latt dem henge ute, ville de ikke mugnet og før eller senere tørket. Eller ville de? Hva om regnet ikke hadde sluttet? Vi har jo hatt år der det har regnet i ukesvis? Ville ikke det blitt en form for røyting?

Jeg lærte noe veldig enkelt og brutalt;Noen ganger går det rett og slett galt! Det gjorde det også i gamledager. Noen ganger gikk en hel avling i stykker. Naturen forholder seg ikke til strategiplaner eller kontrakter. Høyst sannsynlig går det bra med fiberen. Og gjør det ikke det, må jeg høste desto mer neste år. Min svigersønn trøstet meg: "Enten går det bra, eller så går det over!"