top of page
Søk
Forfatterens bildeFride Kramer Riseng
21. mai 20212 min lesing

BAKTEPPE: HISTORIE FRA EN GRAV

Det eldste brennesle tekstilet vi har i Norden, er Lusehøj tekstilet fra Voldtoft i Danmark, rundt 2800 år gammelt. Tekstilet som viste seg å ikke være fra Lusehøj. Eller Voldtoft. Eller i det hele tatt - Danmark!



Lusehøj er et særdeles stort funnsted i Fyn fra sen bronsealder, og blant rikdommene er en unik grav som tilhørte en av datidens rikeste dansker.

Han var kremert og asken pakket inn i et brennesletekstil lagt i en vakker bronseurne. I nærmere 2800 år har det eksklusive gravtekstilet vernet om restene av mannen.

Men så gjør et internasjonalt forskerteam utrolige opdagelser: Det danske tekstilet var likevel ikke var laget av dansk brennesle! Først trodde man at brenneslen kom fra et fjell i Norge eller Sverige, men snart viste det seg at plantefiberen høyst sannsynlig var fra de Østeriske alper. Spørsmålet ble dermed: Hvordan havnet et østerriksk tekstil i danske Fyn under bronsealderen?


Bronsen ble importert fra Sentral-Europa, og handelen kontrollert av mektige menn. En teori er at mannen var en rik bronseimportør som døde i Østerrike. Han ble han kremert for å fraktes til sin Fynske begravelse. Dette utelukker likevel ikke at også stoffer ble importert til Norden.


På den tiden ble det dyrket lin for å lage tekstiler. Ettersom brenneslefiber kunne bearbeides til svært eksklusive tekstiler allerede den gang, kan det tyde på at planten var et bevisst materialvalg fremfor lin, og indikerte noe om mannens status. Planten ga mindre fiber pr stilk, men tråden ble glattere og blankere. Jeg gjetter at det må ha vært en kombinasjonen av mindre mengde fiber pr plante, mer arbeid og glattere glans som gjorde brennesletekstilet til et mer eksklusivt materiale.



GRAVFERD MOT DET HINSIDIGE


Våre eldste funn av brennesletekstil i Norge har vi fra Kvalsundskipet datert 680 f.Kr. I båten lå bunter av brenneslestengler klare for å bearbeides til fiber og tråd. 1100 år senere ble to kvinner gravlagt i verdens rikeste vikinggrav, Osebergskipet. Ingen vet hvem de var, men det antas at den ene kan ha vært dronning Åse, Halvdan Svartes mor. Graven var vanvittig verdifull. Under ferden mot det hinsidige var skipet lastet med de mest kostbare skatter, men også last for et videre liv; blant praktiske redskap og matforsyninger, hadde de en rekke frø fra nytteplanter, deriblant brennesle. Skipet gjemte også de mest overdådige stoffer som vitner om mangfold og kulturutveksling. Blant annet fantes det silke fra Asia (!), men også norske tekstiler der brennesle var blandet med ull og lin og vevd så tett som 10 tråder pr cm.


En skulle tro at var det noe fattigfolk vasset i, så var det brennesle. Planter som spratt opp bak utedoer og fjøs som fotavtrykk etter mennesker og dyr. Og likevel er ble planten valgt av disse mektige menneskene til livets viktigste ferd; reisen til livet etter døden.

Og nettopp dette ønsker jeg å finne mer ut av i prosjektet; Hvordan noe så allment og hverdagslig kunne være så verdifult...



22 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments

bottom of page