VI KOPIERER GAMLE REDSKAP
Lykken er å komme "backstage" på et museum, ikle seg fine, blå hansker å få holde i gamle redskap! Dette oppleves virkelig høytidelig for meg, - det er som å håndhilse på fortiden. Via tilfeldigheter dukker stadig nye spor opp underveis, og jeg nester tråder bakover i tid som nå, i 2023 – veves sammen. Ufattelig spennende! Dette skal jeg skrive mer om etter hvert, ettersom jeg fortsatt setter biter sammen.
MARTA HOFFMAN VISER VEI
MEN! Vi har kopiert redskap. I Marta Hoffmanns bok, "Fra fiber til tøy", er det på side 58 bilde av en hampeklove med tenner (Digitaltmuseum) som tilhører Sunnmøre Museum. På samme side er det også bilde av en lin- eller hampbråk som har tilhørt Folkemuseet. Denne bråken finnes ikke lenger, men til gjengjeld har Universitetsmuseet i Bergen en lignende bråke, en liten perle som til og med var linket til brennesle da den ble innkjøpt av museet i 1910. Bråken er fra Rogn, Vangnes, i daværende Voss prestegjeld, og hadde følgende beskrivelse:
«X 13854 Redskap av tre, (linbråk?), angivelig til å knuse lin og brennenesler med. Består av en 64 cm lang stokk med rektangulært snitt, hvis midtparti er gjennombrutt med to langs løpende splisser; oversiden er utskåret med hakk eller tenner. Et langt gaffelformet skaft med to tinner som på undersiden er forsynt med tenner, er anbragt slik at tinnene passer i splissene; spissen på tinnene er ved hjelp av en treplugg hengslet på hovedstokken slik at skaftet kan beveges opp og ned. Skaftets annen ende rekker litt utenfor stokken.»
I Sunnmøre museum / Viti musea, fikk vi kopiere en hampeklove – også den med tenner som bråken fra Voss. I 1762 skrev presten H. Strøm en oversikt over Søndmør fogderi (Sunnmøre). Om brennesle skrev han at planten ble brukt til å spise, og at "lndbyggerne i Naboe-Fogderiet NordFiord forarbeide grove Lærreder'' av nesle, og at disse også blir salgsført på Sunnmøre.
Vi har laget pragmatiske kopier av redskapen, og kommer nok til å lage flere versjoner før vi lander endelig resultat. Beskrivelse og arbeidstegninger kommer etter at vi har beredt brenneslene, ettersom vi regner med flere erfaringer underveis.
En STOR (!!!!) takk til både Universitetsmuseet i Bergen og Sunnmøre museum / Vitimusea. Både for at vi fikk lov å kopiere disse perlene, men også for spennende informasjon og super service. Dette har vært utrolig verdifullt for prosjektet. Informasjonen vi fikk skal deles her når den settes sammen i kontekst med ytterligere funn.