

Nesle
FRA PLANTE TIL PLAGG
TEKSTIL OG TRÅD AV BRENNESLE
Våre forfedre gned brennesle mellom hendene og fikk fiber og tråd. Av den knøt de fiskegarn, og dette kan ha vært første steg mot tekstilet. De hule fibrene isolerer og er egnet for slitesterke tekstiler som arbeidstøy, sekker og møbeltrekk, men også for ulike kles- og dekor tekstiler.
Tekstilbransjen er i dag klimakrisens store skurk, og verden roper på bærekraft og hytter never mot utslipp. Men tenk om tekstiler av brennesle kan være et bidrag til å nå FN's bærekraftmål? De sterke fibrene brytes ned uten å etterlate seg arr i klimalandskapet. Tenk hva fortidens fisketradisjon innen snøre og nett kan bety for havforurensingen! Med forskning på brennesle kan vi dyrke frem planter med de egenskapene vi ønsker oss, - tilpasset klima og vokseforhold. Det finnes uendelig mange sorter og arter brennesler med ulike egenskaper der vokseforhold som jord, vann, lys og næring har stor innvirkning på egenskaper og nytte. Planten kan brukes til både slitesterke materialer eller den blankeste musselin. Så vakkert var musselinet, at kong Frederik l i 1720 lagde en lov som forbød «tjenestefolk samt annat gement och löst folk i både städer och landsbyggden» å bruke det. Men til tross for tøyets fantastiske egenskaper, måtte brenneslen vike plassen for mer fiberøkonomiske planter som hamp og lin. Med import av andre spinnefiber fra den store verden, var Spinning Jenny's reise mot klimaundergangen et faktum. Nettelduken (etter engelsk nettle) beholdt navnet, men i tekstilet ble brenneslen gradvis erstattet med bomull og et gammelt håndverk glemtes… NESTEN!
PROSJEKTET
I 2018 kom jeg over Nettle for textiles (Facebook) og begynte å lage tråd av brennesle. Og ble hekta! Jeg ønsket å sette meg inn i både håndverket og kulturell kontekst. For å få historisk- og kulturfaglig forankring og kvalitet, tok jeg initiativ til et dokumentasjons- og opplæringsprosjekt gjennom Norsk håndverksinstitutt. Etter pilotprosjekt høsten 2020 fikk jeg klarsignal til å gjennomføre prosjektet "Fra plante til plagg". Mentor har vært Kristine Bjoner i Steinkjer som har viste meg hvordan de jobbet med lin og brennesle gjennom det trønderske årshjulet på gårdene i gamledager. Jeg har også fått hjelp fra Aud og Gunnar Bakken og Václav Michalička med stab på museet Centrum tradičních technologií i Příbor, Tsjekkia. I prosjektet har vi vært igjennom jordtyper og neslesorter, dyrkning, høsting, tørking, røyting og bearbeiding til spinning og veving. Jeg har dokumentert håndverket og gravd som en grevling i gamle kilder etter kulturell kontekst som overtro, tradisjoner, arbeidsprosesser, kjønnsroller, redskapets utforming og tekstilets rolle i samfunnet. Jeg har intervjuet tidsvitner og (fag-)folk med ulik vinkling til brennesle tekstil. Arbeidet har i hovedsak foregått i Lier og på Ryghsetra i Mjøndalen i Drammen. I 2021 ble det sanket 12 000 nesler til prosjektet, og året etter ytterligere 4 000. I tillegg sanket vi 2 000 nesler til Aud som ikke inngår i selve prosjektarbeidet. Jeg skriver jeg, men dette har vært en kjempejobb som ikke hadde gått uten samarbeid med brennesle dragene jeg presenterer nedenfor, samt flinke folk i inn- og utland med kompetanse på brennesle, lin og andre plante fiber. Prosjektet dokumenteres periodevis i bloggen her og avsluttes rundt sommer 2024 med rapport som kan lånes hos Norsk håndverksinstitutt.
PROSJEKT SAMMENDRAG
Bloggen har ulike kategorier. Se innleggene til prosjektet "Fra plante til plagg" i kronolopgisk rekkefølge:
2021
2022
Juli
Juli - okt
Aug - sep
Okt - nov
Nov
2023
Apr – juni
Juni
Juli
Aug – okt
2024
Jan – feb
Aug – sep
2025