top of page
Brenensle_nettle_fiber_foto Fride Kramer Riseng.JPG

FRA PLANTE TIL PLAGG

TEKSTIL OG TRÅD AV BRENNESLE

 

Våre forfedre gned brennesle mellom hendene og fikk fiber og tråd. Av den knøt de fiskegarn, og dette kan ha vært første steg mot tekstilet. De hule fibrene isolerer og er egnet for slitesterke tekstiler som arbeidstøy, sekker og møbeltrekk, men også for ulike kles- og dekor tekstiler. 


 

Tekstilbransjen er i dag klimakrisens store skurk, og verden roper på bærekraft og hytter never mot utslipp. Men tenk om tekstiler av brennesle kan være et bidrag til å nå FN's bærekraftmål? De sterke fibrene brytes ned uten å etterlate seg arr i klimalandskapet. Tenk hva fortidens fisketradisjon innen snøre og nett kan bety for havforurensingen! Med forskning på brennesle kan vi dyrke frem planter med de egenskapene vi ønsker oss, - tilpasset klima og vokseforhold. ​ Det finnes uendelig mange sorter og arter brennesler med ulike egenskaper der vokseforhold som jord, vann, lys og næring har stor innvirkning på egenskaper og nytte. Planten kan brukes til både slitesterke materialer eller den blankeste musselin. Så vakkert var musselinet, at kong Frederik l i 1720   lagde en lov som forbød «tjenestefolk samt annat gement och löst folk i både städer och landsbyggden» å bruke det. Men til tross for tøyets fantastiske egenskaper, måtte brenneslen vike plassen for mer fiberøkonomiske planter som hamp og lin. Med import av andre spinnefiber fra den store verden, var Spinning Jenny's reise mot klimaundergangen et faktum. Nettelduken (etter engelsk nettle) beholdt navnet, men i tekstilet ble brenneslen gradvis erstattet med bomull og et gammelt håndverk glemtes… ​NESTEN!​

PROSJEKTET

I 2018 kom jeg over Nettle for textiles (Facebook) og begynte å lage tråd av brennesle. Og ble hekta! Jeg ønsket å sette meg inn i både håndverket og kulturell kontekst. For å få historisk- og kulturfaglig forankring og kvalitet, tok jeg initiativ til et dokumentasjons- og opplæringsprosjekt gjennom Norsk håndverksinstitutt. Etter pilotprosjekt høsten 2020 fikk jeg klarsignal til å gjennomføre prosjektet "Fra plante til plagg".  ​ Mentor har vært Kristine Bjoner i Steinkjer som har viste meg hvordan de jobbet med  lin og brennesle gjennom det trønderske årshjulet på gårdene i gamledager. Jeg har også fått hjelp fra Aud og Gunnar Bakken og Václav Michalička med stab på museet Centrum tradičních technologií i Příbor, Tsjekkia. ​ I prosjektet har vi vært igjennom jordtyper og neslesorter, dyrkning, høsting, tørking, røyting og bearbeiding til spinning og veving. Jeg har dokumentert håndverket og gravd som en grevling i gamle kilder etter kulturell kontekst som overtro, tradisjoner, arbeidsprosesser, kjønnsroller, redskapets utforming og tekstilets rolle i samfunnet. Jeg har intervjuet tidsvitner og (fag-)folk med ulik vinkling til brennesle tekstil. ​ Arbeidet har i hovedsak foregått i Lier og på Ryghsetra i Mjøndalen i Drammen. I 2021 ble det sanket 12 000 nesler til prosjektet, og året etter ytterligere 4 000. I tillegg sanket vi 2 000 nesler til Aud som ikke inngår i selve prosjektarbeidet. ​ Jeg skriver jeg, men dette har vært en kjempejobb som ikke hadde gått uten samarbeid med brennesle dragene jeg presenterer nedenfor, samt flinke folk i inn- og utland med kompetanse på brennesle, lin og andre plante fiber. Prosjektet dokumenteres periodevis i bloggen her og avsluttes rundt sommer 2024 med rapport som kan lånes hos Norsk håndverksinstitutt.

PROSJEKT SAMMENDRAG

 

Bloggen har ulike kategorier. Se innleggene til prosjektet "Fra plante til plagg" i kronolopgisk rekkefølge:

​​

2021

      

 

 

 

2022      

Juli          

Juli - okt  

Aug - sep 

Okt - nov

Nov 

2023            

Apr – juni 

Juni   

Juli  

Aug – okt

 

 

2024        

Jan – feb

Aug – sep 

 

 

2025        

Hekle myk fiber 

Spinne (kommer) 

Plagget (kommer)                   

Ord og uttrykk

Livet på gården

BRENNESLE DRAGENE

Fride Kramer Riseng.jpg

Initiativtager og prosjektgjennomfører

Fride Kramer Riseng

Jeg er hånden som taster denne bloggen og initiativtager, pisk og potet i prosjektet. I 2018 begynte jeg å lage brenneslegarn, men er fortsatt under opplæring! Bak meg har jeg har jeg rundt 30 år med kulturfaglig arbeid.  Jeg er utdannet kostymedesigner på Klær & kostymer på Kunst- og Håndverkskolen (nå KHIO) og har plusset på utdanningen med kulturledelse fra OsloMet. 

Kjetil Storeheier Nordheim_2_B.jpg

Kjetil Storeheier Norheim

Kjetil Storeheier Norheim er rådgiver og prosjektleder i Norsk håndverksinstitutt. Instituttet dokumenterer, bevarer og fremmer tradisjonelle håndverkstradisjoner som er i ferd med å forsvinne, og er akkreditert NGO (ikke-statlig organisasjon) for UNESCO. Instituttet samarbeider med Kulturrådet om vern av den immaterielle kulturarven og er finansiert av Kulturdepartementet og Utdanningsdirektoratet.

Kristine_edited.jpg

Mentor 

Kristine Bjoner

Kristine er gårdbruker fra Steinkjer og min mentor innen gårdsproduksjon av plantefiber i gamledager. Opplæring fikk hun fra Eli Reistad Stokke (1944 - 2004) fra Steinkjer og Margaretha Nilsson (1904 – 2001) fra Brunflo i Sverige. Av Per Ward (1925 – 2005) fra Strådalen lærte hun å spinne fiskesnøre på spinnekrok.  

Aud Harstad Bakken_Brenensle fiber_Foto Fride Kramer Riseng.jpg

Mentor 

Aud Harstad Bakken

Aud er leder for Drammen og Opland Husflidsforening og har mye kunnskap om ulike håndverkstradisjoner. Men kanskje viktigst har hennes bruk av naturressurser vært i prosjektet. Sammen med mannen, Gunnar, eier hun Ryghsetra som er vurdert til å ha høy nasjonal, kulturhistorisk- og botanisk verdi. Mesteparten av prosjektet har foregått der med hesjing, låvetørk, røyting, vedfyrt tørking og beredning. Medlemmer i husfliden har deltatt på deler av prosjektarbeidet.

Gunnar Bakken_Foto Fride Kramer Riseng_www.nesle.no.jpg

Mentor 

Gunnar Bakken

I tillegg til vid kunnskap om naturressurser på Ryghsetra, er Gunnar bygningsingeniør. Kombinasjonen av disse to verdnene har vært uvurderlig for prosjektet når vi har manglet viten og erfaring til praktisk utførelse av arbeidsoppgaver som  tørking og røyting av 12 000 nesler. Gunnar har funnet gode løsninger som har vært enkle, naturvennlige og svært funksjonelle, - hovedsakelig gjennom kulturhistorisk bruk av naturressurser og ellers gjenstander han har funnet rundt føttene.

Tormod Riseng_foto Fride Kramer Riseng_www.nesle.no.jpg

Tekniker 

Tormod Riseng

Tormod (Tålmod) er tekniker og dokumenterer prosjektet på lyd, film og bilde. Til daglig jobber han på Drammens teater og Union Scene, og som freelance tekniker. I tillegg til å sjonglere mikrofoner og linser, er han en tålmodig okse under brennesle åket og har deltatt på alle tenkelige og utenkelige arbeidsoppgaver underveis. 

 

Nesle FRIDE KRAMER RISENG

STØTTET AV 

Tel. +47  951 93 603
Mail. fride.kramer.riseng@gmail.com
Adr.Holsfjordveien 20   |  N - 3410 Sylling

Org.nr. 927 030 721

  • Instagram
KR_Kulturrådet.png
NFFO_logo_navnetrekk_grå.png

HOLD DEG OPPDATERT

Takk for at du sendte inn!

bottom of page